gubi interiør spiseplass stue

Endelig nye stoler

25. april 2018

Tro meg når jeg sier at jeg ikke er superopptatt av at alt jeg har i hjemmet mitt skal være kjent design. Men tro meg også når jeg sier at jeg blir påvirket som alle andre og kan smelle både dyre lamper, bord og puter opp på ønskelista. Så faller det kanskje ned på at jeg ikke ønsker å bruke opp alle pengene mine på interiør når jeg ikke ender opp med å kjøpe så mye av det – når jeg får tenkt på det en stund. Jeg lever godt med gjenbrukte møbler, lamper, vaser og nips, men digger å blande det med nye ting også – både billige og dyre. For det er det som skaper en personlig stil, synes jeg. Så har jeg kanskje ikke et hjem som hadde gått rett inn i et interiørblad, men det er ikke så viktig for meg egentlig (selv om det hadde vært gøy en gang jeg føler at huset er klart for det). Det viktigste er å trives og å følge magefølelsen.

spisestue med gubi beetle

Så har det altså sneket seg inn noen nye spisestuestoler denne våren, som har gjort et kraftig innhugg på sparekontoen, men som jeg føler jeg har spart til i åresvis. Vi har hatt spisestuestoler fra Skeidar og Ikea i mange år, og har trivdes godt med det. Spisebordet har jeg arvet og gitt noen malingstrøk, og bordet er ganske, tja, shabby chic, eller hva jeg skal kalle det i stilen. Da vi flyttet inn i et hus på landet som bærer preg av litt gammeldags stil, med panelvegger og lavt under taket, har jeg følt behov for å lage en kontrast med litt mer moderne stil. For selv om jeg liker Lev Landlig-stilen, kommer det nok aldri til å bli sånn her 🙂

spisestue med gubi beetle

Jeg har sett etter spisestuestoler ganske lenge. Vurdert fram og tilbake, og vært innom veldig mange forskjellige alternativer. Kravet var at de skulle være gode å sitte i lenge, være stilige og samtidig være noe annerledes enn det man ser hos alle andre. Og jeg hadde faktisk bestemt meg for at jeg endelig skulle anskaffe oss design. Til slutt falt valget på Gubi beetle diningchair i nydelig burgunderrød farge med messingbein. Og jeg er så fornøyd! Jeg var ganske spent på fargen og hvordan det ville føles å plutselig ha mørke stoler. De andre stolene vi hadde var jo hvite og gjennomsiktige, så forskjellen er stor!

spisestue med gubi beetle

Likevel synes jeg det ble såå fint og at spisestua landet litt mer, med den mørke fargen. Og sammen med gardinene ble det jo riktig så lekkert bordi hjørnet der. Vi vil ha et gulvteppe under bordet også, men har ikke helt landet på hverken farge eller stil. Jeg har jo selvsagt noen ønsker og meninger, så det spørs vel om ikke det blir sånn 😉 Det viktigste med et teppe er faktisk at det må være noe som tåler katteklør… eller et teppe som det ikke er helt krise om blir klort litt i. Og da kan det gjerne ikke koste skjorta heller.

Panelveggene har vi foreløpig ikke gjort noe med, men planen er å male spisestua i en lys farge. Jeg tenkte faktisk opprinnelig på klassisk hvit, men har begynt å snuse litt på Washed Linen her også. Time will show.

spisestue med gubi beetle

Bordet og stolene er store kontraster til hverandre, og jeg må innrømme at jeg begynner å bli en smule lei av bordet. Det funker bra fordi det er stort og har plass til mange rundt, men det begynner egentlig å bli skikkelig stygt. Også er ikke akkurat den hjemmelagde ileggsplateløsningen så pen heller. Jeg prøvde å pusse ned bordplata da jeg malte bordet fra mørkebrunt til hvitt, men plata er veldig tynn og jeg fikk det ikke til å bli så slett som jeg ønsket. Planen er etter hvert å investere i et fint trebord, der beina gjerne kan få spille en rolle. Herren i huset sier han liker betongbord, mens fruen egentlig har lagt sin elsk på Viola fra Ygg & Lyng. Så får vi se om vi kanskje må møtes på midten der? Det hadde jo vært gøy å lage sitt eget betongbord med stilige trebein kanskje?

spisestue med gubi beetle

Jeg tror jeg har lyst på noen andre lamper over spisebordet også. Etter hvert. De som henger der nå er fra Clas Ohlson og funker veldig fint altså, men om for eksempel det blir et trebord der i framtida, vil jeg ikke ha trelamper over.

Den ene stolen har forresten fått et saueskinn fordi Pysen elsker å ligge der nærmest mulig ovnen når vi fyrer.

spisestue med gubi beetle

Jeg gleder meg sånn til at tak og vegger i stua er malt og ting er enda mer på plass. Men jeg synes det er greit å bruke litt tid, bo seg inn og føle på hva vi vil ha. Jeg er ikke sånn som elsker å pusse opp mange ganger, så når vi først gjør det skal det være varig. I TV-kroken ved sofaen tror jeg at vi har landet på grønnfargen som skal males, en deilig mørk en fra Jotun. Siden rådet er å male panelvegger når det er på det kaldeste ute, og vi ikke rakk å gjøre det i vinter, spørs om det om vi skal vente til neste vinter, eller bare ta det i løpet av sommeren og håpe på det beste. Panelet sprekker nemlig fra hverandre når det er kaldt og på sitt tørreste, og da får man malt inni sprekkene også – som trekker seg sammen når det blir varmere.

spisestue med gubi beetle

Ja, så akkurat sånn er det i stua nå. Og dette ble jo et herlig materialistisk blogginnlegg, men det er vel kanskje ikke til å komme unna på en blogg med fokus på interiør 😉

spisestue med gubi beetle

Takk for at du leste 🙂

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

blomster interiør

Bugnende blomsterbukett på bordet

23. april 2018

På lørdag var jeg publikum på Ditt Hjem 2018, et inspirerende interiørarrangement satt i stand av rom123, Bonytt og Maison interiør (jeg betalte billetten selv altså). Der ble vi tatt med inn i framtidens interiørtrender sammen med interiørstylist Christine Hærra, fargenes verden med Dagny Thurmann-Moe, vi ble interiørarkitekter på en halvtime med interiørarkitekt Jon Eliasson (også kjent fra Tid for hjem) og fikk stylingtips fra superstylist Tone Kroken, for å nevne noe. På vei hjem stakk jeg innom Mester Grønn på Oslo S og kjøpte 3 for 2 fordi jeg hadde lyst til å lage en bugnende blomsterbukett – noe som er skikkelig trendy akkurat nå i følge Christine Hærra. Jeg plukket med meg hodenellik, eryngium og eucalyptus, og jeg veit jeg skrev i forrige blogginnlegg at jeg ikke skulle kjøpe blomster fordi jeg skal ta bilder, men denne gangen var det en kombo. Jeg visste at jeg skulle ta et bilde av det nye rom123 og måtte ha noen blomster som matchet forsiden der. Men det ble jo ikke FEIL med disse nellikene i stua heller, eller? 😉

bugnende blomsterbukett

Jeg brukte den store mørkeblå Cooee-vasen og satte ned buketten litt tilfeldig. Nellikene klippet jeg i litt forskjellige høyder og stakk nedi her og der og eucalyptusen ville jeg skulle henge litt utover på sidene. Siden det var 3 for 2, fikk jeg hele denne flotte blomsterbuketten for 160 kroner. Det var jo ikke så verst?

bugnende blomsterbukett

Jeg liker at den som heter eryngium, den som ligner på en tistel eller noe sånt, har et lite blåskjær. Den henter opp igjen fargen i vasen.

bugnende blomsterbukett

Det er deilig å bare kjøre på med litt farger nå! Ute er det jo ganske hvitt, grått og brunt ennå…

bugnende blomsterbukett

Ser dere speilet i bakgrunnen på bildet under? Jeg tror egentlig ikke det skal stå der, men det havnet der i løpet av oppussingen av gangen. Nå har vi egentlig ikke plass til det annet enn i stua, men som sagt. Jeg er litt lei hele speilet. Får tenke og føle litt på det… kanskje det skal males?

bugnende blomsterbukett

På Ditt Hjem 2018 var også fotograf Jorunn Tharaldsen og interiørarkitekt Maria Horgen på scenen og fortalte om prosjektet sitt Dusty. Damene har laget en hel bok om de støvete fargene og har fotografert både interiører, natur og stylinger til boka. Jeg kjøpte den på standen til damene i pausen og har allerede tittet litt i den. Så fin! Jeg kjenner at jeg liker de støvete fargene. Boka gjør seg forresten godt som en pyntegjenstand når den ikke leses i.

Dusty fotobok

Jeg kjenner jeg gleder meg til sommerblomstene begynner å vokse utenfor her, da skal jeg lage bugnende blomsterbuketter med det jeg kan plukke i det fri! 🙂

Ha ei fin ny uke –

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

 

blogg meg og mitt

Hvorfor blogger jeg egentlig?

17. april 2018

To av de bloggene jeg liker aller mest å følge med på er Marthebo.no og A beautiful living. Begge drives av flotte, kreative damer som jeg har fulgt lenge og som jeg er så heldig å ha blitt kjent med og møtt flere ganger. Jeg har også vært hjemme hos begge to og laget boligreportasje i de nydelige husene deres. Felles for dem begge er at de kjører sin egen stil og gjør sin egen greie, de er ikke så veldig opptatte av at det de gjør skal få så og så mange likes, og de har en helt egen evne til å formidle – både gjennom ord og bilder.

En gang tror jeg bloggen min var sånn også, men et sted på veien har jeg mistet det. Jeg tror det startet med det presset jeg ubevisst la på meg selv da jeg gikk inn i rollen som «influencer» og ble med i et bloggnettverk for noen år siden. Der var det naturlig nok også forventninger om å levere, og plutselig ble ikke bloggen den lille gode bobla jeg hadde hatt på siden lenger. Det ble en jobb, og jeg fikk veldig høye krav til meg selv om hva som kunne postes her av tekst og bilder. Jeg følte jeg måtte lage en reindyrka interiørblogg med magasinkvalitet på bilder og snert i hver tekstlinje. Ikke minst med tanke på at samarbeidspartnere og bedrifter da ville se hvor bra jeg kunne gjøre det, og ville gi meg morsomme oppdrag og betale meg for det. Og skulle de det, måtte jeg ha mange nok lesere og følgere. Og misforstå meg ikke, det var utrolig gøy å få disse oppdragene, jeg klarte å være kreativ på bestilling og jeg fikk gode tilbakemeldinger.

ranunkler på spisebord interiør kreativitetblogg

BLOMSTER: Gleden over vakre blomster vil jeg alltid ha, og intensjonen om å kjøpe dem skal ikke være fordi jeg tenker at det hadde gjort seg i et bilde på bloggen eller Instagram.

Men… Det går jo ikke å levere det i hvert eneste blogginnlegg, og det er vel egentlig ikke det blogging handler om heller. Ja, noen får det til fordi de har det som jobb og det er en viktig del av arbeidshverdagen deres. De tjener penger på nesten hvert eneste blogginnlegg og er så dyktige på det de gjør at de kan måle seg med magasinene i bladhylla. Og jeg digger å følge med på dem, men jeg digger jo også å følge med på de bloggene der det er litt nedpå. Der ordene gir meg en god følelse, og bildene viser mer enn bare styling og konstruert hverdag.

Jeg gikk som kjent ut av bloggnettverket etter hvert, men har egentlig følt på en sviktende bloggmotivasjon etterpå. Jeg tror ikke det er nettverket sin feil, det er nok mest meg selv. Da jeg startet bloggen helt tilbake i 2003 var det en morsom liten dagbok på nett. I dag, i 2018, har jeg blogget i over 15 år, noen ganger med lange pauser, andre ganger med en iver jeg ikke aner hvor kommer fra. Med nomiansjonen og finaleplassen i Vixen som kronen på verket – et stort virtuelt diplom som jeg er veldig stolt av. Samtidig har jeg bygget opp firmaet mitt og oppdragsmengden har heldigvis økt hele veien. Jeg bruker mye kreativitet i jobben min og tekstene jeg skriver, og til tider er det en del reising og mye som skal leveres på deadline. Å ta fram speireflekskameraet, styre med rydding, styling og foto her hjemme, og så bilderedigering og skriving av en tekst som folk føler de får noe ut av til bloggen, har derfor føltes som et ork i det siste. Samtidig gnager samvittigheten meg fordi jeg lar bloggen ligge her brakk.

maling i gangen kreativitetblogg

OPPUSSING: Hele livet dreier seg (heldigvis) ikke om oppussing, men i det siste har jeg shinet opp gangen. Det skal selvfølgelig blogges når det blir ferdig 🙂

Så hvorfor blogger jeg egentlig (ikke)?

Ikke tjener jeg noen penger på bloggen, og ikke har jeg noe behov for det heller. Det er dog en fin markedsføringskanal for meg som frilansjournalist, og jeg tror egentlig ikke jeg hadde jobbet med det jeg gjør i dag hvis det ikke hadde vært for bloggen. Jeg elsker jo egentlig å dele tanker, inspirasjon og kreativitet, og i en verden der jeg føler Instagram har gått helt av hengslene, kjenner jeg at jeg savner den roen og stillheten en blogg gir. Ikke bare et kjapt blikk, en like og så raskt videre som på Instagram. Å samle konsentrasjonen og lese en tekst som er lenger enn 140 tegn har alle godt av, også jeg. Kampen om å få til det perfekte bildet som flest mulig skal like, som samtidig skal passe inn i resten av feeden, og se til at man ikke mister følgere… jeg kjenner jeg begynner å bli ganske lei. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av meg selv som føler dette kravet om at bloggen skal være like perfekt.

Mister jeg meg selv i stresset om antall følgere, likes og lesere? Og hvorfor bryr jeg meg egentlig så mye om det? Hvem er det jeg egentlig blogger for? Er det følgerne mine på Instagram som bestemmer hvordan jeg skal ha det hjemme eller hva jeg skal legge ut av bilder?

forside aftenposten bolig kreativitetblogg

JOBB: Det er fortsatt stas å se jobben jeg gjør på trykk. I helga som var, hadde vi en fin boligreportasje på trykk i Aftenposten.

Eller er det bygda kanskje? Etter at jeg flyttet hjem har jeg plutselig blitt litt paranoid. Synes nesten det er litt kleint å skulle dele noe personlig her. Hvorfor det egentlig? Jeg får jo ikke annet enn hyggelige ord og komplimenter for det jeg gjør. Hvorfor så sjenert, plutselig? Jeg driter vel i bygdedyret som eventuelt har noe å si, og når jeg sitter her og skriver slår det meg at det største bygdedyret kanskje sitter i mitt eget hode. Det føles litt rart at folk rundt omkring kan lese her, men at jeg ikke aner noe som helst om dem. Det er rart at man har så behov for å dele, men samtidig blir flau over å tenke på at noen leser det man skriver…

spisestue stue kreativitetblogg

FARGER: Når stua ikke er annet enn (gul)hvit, kompenserer jeg med å putte inn farger på møbler, interiør, tekstiler og blomster.

Vinteren har vært lang, mørk og snørik. Inspirasjonen har kanskje ikke vært på topp og noen ganger har man behov for en pause. Kreativiteten kan vel ikke tvinges fram heller. Eller jo, det kan og må den når man jobber kreativt. Så da blir det i hvert fall ikke overskudd til denne stakkars forsømte bloggen.

Jeg har hatt tanker om å blogge om de nye spisestuestolene våre en stund nå. Skulle tatt noen bilder, hadde noen fra mobilen, men følte de ikke ble bra nok. Også mangler vi jo gulvteppe under spisebordet… så da kan man vel ikke blogge det før det blir perfekt? Haha, huff.. hadde jeg hørt noen andre si dette, hadde jeg jo rådet dem til å bare drite i det og legge ut det de har. Vis det sånn det er nå, ikke tenk for mye. Det er jo det jeg har lyst til! Men så tenker jeg: Hvordan får jeg det tilfeldige til å se fint ut? Skal jeg ta noen tilfeldige bilder rundt her, er det jo rot og støv og kaos over alt. Det er jo ikke det jeg har lyst til å vise fram!

skogstur lys kreativitetblogg

SKOGEN: Det er deilig å ha skogen så nærme, og hver gang jeg går meg en tur tenker jeg at dette burde jeg gjøre oftere.

Nå bare skriver jeg det som faller meg inn, og sånn får det bli i dette innlegget. Jeg skriver hverken en boligreportasje, en skolestil eller en tekst som skal imponere. Jeg skriver det jeg tenker på og håper noen fortsatt henger med.

Bildene er tatt med mobilen og duger helt fint. Interiørbildene er tatt til Instagram, så i forkant har jeg jo selvfølgelig ryddet litt, tenkt på både lys, motiv og styling. Det kommer jeg nok alltid til å gjøre, fordi jeg liker å holde på med det. Men jeg må nok prøve å endre tankesettet litt. Jeg skal ikke fikse, ordne og fornye ting på grunn av blogg eller Instagram, jeg skal gjøre det fordi jeg, eller vi, har lyst til det. Jeg er jo – uavhengig av blogg og andre sosiale medier – opptatt av hvordan jeg har det rundt meg, det har jeg jo vært fra jeg var liten og det ikke fantes noe sted å dele bilder. Jeg er hjemmekjær og trives best når det er fint rundt meg. Også elsker jeg jo å holde på med kreative prosjekter, selv om jeg til tider synes det er et pes å pusse opp.

ranunkler stuebord interiør kreativitetblogg

UTSNITT: Tror dere resten av stua er plettfri når dere ser dette sofahjørnet? Er jo ikke det, vettu 😉 Jeg liker jo heller ikke veggfargen i stua, men skal jeg unngå å ta bilder der av den grunn? Den blir malt når man har tid og ork.

Det går opp og ned med kreativiteten, inspirasjonen og motivasjonen. Nå går vi mot lysere tider, snøen smelter og alt kjennes lettere. Hva bloggen skal være framover er det jo bare jeg som bestemmer. Det eneste jeg skal bry meg om er hva jeg selv har lyst til å dele, så får de som vil følge med og lese gjør det. Ingen krav, ingen press, ingen mål om antall lesere eller ny nominasjon. Bare her og nå.

sofus pus kreativitetblogg

SOFUS: Denne fine lille karen gleder seg stort til all snøen forsvinner. Det gjør forsåvidt jeg også, og jeg gleder meg til å fikse i stand hagen og uteplassen!

Takk for at du leste 🙂

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

boligreportasje rom123

Boligreportasje: Kristine Storeides personlige og fine hus i Fetsund

28. februar 2018

I august i fjor hadde vi en fin boligreportasje på trykk i rom123. Kristine Storeide jobber som interiørarkitekt og deler et personlig hjem med mannen og de to barna på Fetsund i Akershus. Fotograf Irene S. Lunde og jeg var så heldige å få besøke henne og ta bilder der allerede sommeren 2016, og Kristine var veldig spennende å snakke med. Hjemmet hennes likeså å få et innblikk i. Det er, som jeg har sagt før, noe helt spesielt å få komme hjem til folk. De åpner jo dørene sine for oss og vi er der i flere timer. Mange minutter til å bli kjent og å til å bli inspirert. Få høre om alt fra hvordan folk har pusset opp, til hvordan de møtte hverandre, om barna, familien, venner… Så mye mer enn bare interiør, det er møter med mennesker! En jobb jeg virkelig liker og er ydmyk for å ha.

Her kan du få lese om og se bilder av Kristine og det fine huset hennes.

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

boligreportasje rom123 nr 0817 Kristine Storeide Foto Irene Sandved Lunde

Se også reportasjen fra Nina Oppedals flotte hus i Fredrikstad her.

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

DIY laget av meg

DIY kamerastropp laget av et gammelt belte

26. februar 2018

Forandring fryder og nå har hybridkameraet mitt fått en liten makeover med ny kamerastropp! Jeg synes den som hang på fra før rett og slett er litt stygg, med skrikende store bokstaver for hvilket merke kameraet er. Også er den egentlig ikke noe god å ha på rundt nakken på grunn av den skarpe kanten og materialet den er laget av. Planen har derfor vært ganske lenge å lage en kamerastropp selv av et gammelt belte jeg fant på en bruktbutikk. Jeg måtte bare skaffe til veie noen deler først. Under viser jeg hvordan jeg lagde stroppen på 1-2-3, det tok ikke mer enn noen minutter! 🙂

DIY kamerastropp laget av gammelt belte

Du trenger:
Et kamera
Et gammelt belte eller en skinnstropp
Saks
Hulltang
Fester med lås
Skruer

De to festene har jeg plukket av sånne akkrediteringskort man innimellom får rundt halsen på f.eks. konferanser eller lignende. Altså den som låser plastlommen til nøkkelhalsbåndet. Det var essensielt at det måtte være plass til bredden på beltet i låsene. De to skruene er egentlig til papir, kjøpt i papiravdelingen hos Norway Designs i Oslo. Det er mulig det finnes noe bedre å bruke til dette formålet, tips meg gjerne om du vet om noe. Jeg synes uansett dette var en veldig enkel og fin løsning (og håper det holder – jeg har ikke testet å bære kameraet rundt så mye, siden jeg lagde stroppen nå i helga).

DIY kamerastropp laget av gammelt belte utstyr

Her ser du festelåsene og skruene litt nærmere.

DIY kamerastropp laget av gammelt belte utstyr

Først klippet jeg av beltespenna og lagde den avklipte enden lik som andre enden av beltet. Bare fordi jeg liker symmetri 🙂

DIY kamerastropp laget av gammelt belte steg 1

Deretter målte jeg til hullene. Jeg valgte å bruke beltehullene som allerede var på den ene siden og lagde like hull på andre siden. For å finne ut hvor hullene skulle være testet jeg ved å se hvor jeg ville bretten rundt låsen skulle være (se neste bilde).

DIY kamerastropp laget av gammelt belte steg 2

Derertter festet jeg låsene og satte skruen gjennom de to hullene og skrudde igjen.

DIY kamerastropp laget av gammelt belte steg 3

Så var det bare å kneppe på kamerastroppen på kameraet! Lettere blir det vel nesten ikke? 🙂

Se også: Slik lager du en «designvase» på et blunk.

DIY kamerastropp laget av gammelt belte ferdig

DIY kamerastropp laget av gammelt belte ferdig

Her finner du flere gjør det selv-prosjekter jeg har blogget om før.

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

bilder på veggen samarbeid soverom

Som en del av den nye bildeveggen

23. februar 2018

//Reklame – i samarbeid med Millheat, inneholder sponsede produkter

Denne vinteren har vært en av de kaldeste og mest snørike på lenge! Det føles i hvert fall sånn, og jeg lurer faktisk på om vi kommer til å se noe til plenen vår før det blir juni… utenfor huset ligger det over en meter med snø, og enda mer der det har rast fra taket og dit vi har måkt. Våren føles foreløpig svært langt unna, og til uka er det spådd ned mot -20 grader her vi bor.
Innendørs får vi dermed også merke vinteren, det er nok dessverre ikke til å unngå i et gammelt hus. Peis og varmepumpe i 1. etasje hjelper jo selvfølgelig ganske mye, men i 2. etasje har vi ikke vært borskjemt med noe særlig varme. Helt til et par fine panelovner fra Millheat kom i hus – da ble det i hvert fall litt mer levelig på soverommet vårt og hjemmekontoret mitt.

mill heat panelovn på soverom

På soverommet har ovnen fått plass på veggen innenfor døra. På denne veggen hadde jeg også planlagt en liten bildevegg en stund, og nå som den endelig kom opp synes jeg hele veggen fikk mer balanse. Panelovnen i glass blir liksom som en del av hele bildeveggen, og det er jo slettes ikke dumt at man har begynt å tenke på designet på disse varmende nødvendighetene. Før synes jeg panelovner kunne se ganske stygge ut, og det var noe man helst gjemte vekk. Når vi da faktisk måtte henge panelovnen så synlig på soverommet, er det digg at den er så fin 🙂

mill heat panelovn på soverom

Taklampa er fra Tom Dixon, stolen i hjørnet fra Jotex, pleddet er Bunadspledd fra Vest-Agder, den rosa puta i stolen fra Hay, nattbordet fra Skeidar, nattbordslampa fra Lagerhaus, hvit fugl fra Normann Copenhagen, rosa vase fra Cooee, rosa pute på senga fra H&M Home og sengetøyet fra Høie.

Bildeveggen er en liten samling av fine ting. Som det store bildet fra VisseVasse, det runde speilet jeg fant på loppemarked, to lysbokstaver – forbokstavene våre – fra Kremmerhuset, et lite innrammet kort fra Lagerhaus og et innrammet bilde fra Dusty. Veggfargen er fortsatt Green Leaf fra Jotun, kalkmaling.

mill heat panelovn på soverom

Vi angrer oss ikke for at vi beholdt murveggen på soverommet i originalfargen. Selv om fire av steinene er ørlitt annerledes fordi vi måtte fjerne og mure igjen etter en gammel ovn som stod der. Printet som står ved muren er laget av Therese Sennerholt. Veggen utenfor døra hører til walkin-garderoben og er malt i Soft Mint fra Jotun. Min kjære mener fargen minner han om et tannlegekontor, men jeg liker’n jeg 🙂

mill heat panelovn på soverom

Panelovnene fra Millheat har en smart trådløs funksjon som kobler dem til en app man styrer på mobilen. På den måten har man full oversikt over hvor varmt det er i rommet til alle døgnets tider – også når man ikke er hjemme.

mill heat panelovn på soverom

Slik ser appen ut på mobilen. Første skjermbilde er en oversikt over alle rommene. Etter hvert håper jeg at vi kan utvide med flere ovner fra Mill, så da skal de selvfølgelig legges til her.
De to andre skjermbildene er fra de to rommene der vi har panelovner fra Mill nå. På soverommet har vi det litt kaldere enn på kontoret mitt. Jeg vil jo ikke sitte her å fryse når jeg jobber heller, men på soverommet om natta går det greit å ha det litt kaldt. Les mer om appen og ovnene her.

mill heat panelovn app

Ellers ser det ganske likt ut på soverommet som sist jeg viste det fram her på bloggen. Etter hvert har jeg planer om å lage en sengegavl og få på plass noen knagger.

mill heat panelovn på soverom

På bildet under er ovnen jeg har på kontoret. Dette er et litt julete bilde, rett og slett fordi det ble tatt rundt juletider. På kontoret er det digg at ovnen er under skrivepulten slik at jeg kan stikke beina bort på den om jeg trenger det. Også er det deilig å sitte så nærme varmekilden. Ovnen jeg har her er ikke i glass, men fortsatt veldig stilig. Den glir egentlig bare i ett med veggen bak og pulten foran, og har runde fine former og en glatt overflate.

mill heat panelovn kontor

Etter å ha hatt ovnene i hus i et par måneder kan jeg med trygghet anbefale Millheat om du trenger mer varme. Selvfølgelig med tanke på utseendet, men også fordi det er så praktisk med appen som gir deg kontroll på temperaturen når som helst, hvor som helst. Jeg har også inntrykk av at ovnene varmer jevnt og fint gjennom hele døgnet.
Og forresten; det er ikke bare panelovner du finner fra Millheat. Oljeovner, vifteovner, konveksjonsovner, terrassevarmere og luftfuktere finnes også i sortimentet.

Se før- og etterbilder av soverommet her.

Håper du ikke fryser på tærne i vinter!

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet