blogg meg og mitt

Hvorfor blogger jeg egentlig?

17. april 2018

To av de bloggene jeg liker aller mest å følge med på er Marthebo.no og A beautiful living. Begge drives av flotte, kreative damer som jeg har fulgt lenge og som jeg er så heldig å ha blitt kjent med og møtt flere ganger. Jeg har også vært hjemme hos begge to og laget boligreportasje i de nydelige husene deres. Felles for dem begge er at de kjører sin egen stil og gjør sin egen greie, de er ikke så veldig opptatte av at det de gjør skal få så og så mange likes, og de har en helt egen evne til å formidle – både gjennom ord og bilder.

En gang tror jeg bloggen min var sånn også, men et sted på veien har jeg mistet det. Jeg tror det startet med det presset jeg ubevisst la på meg selv da jeg gikk inn i rollen som «influencer» og ble med i et bloggnettverk for noen år siden. Der var det naturlig nok også forventninger om å levere, og plutselig ble ikke bloggen den lille gode bobla jeg hadde hatt på siden lenger. Det ble en jobb, og jeg fikk veldig høye krav til meg selv om hva som kunne postes her av tekst og bilder. Jeg følte jeg måtte lage en reindyrka interiørblogg med magasinkvalitet på bilder og snert i hver tekstlinje. Ikke minst med tanke på at samarbeidspartnere og bedrifter da ville se hvor bra jeg kunne gjøre det, og ville gi meg morsomme oppdrag og betale meg for det. Og skulle de det, måtte jeg ha mange nok lesere og følgere. Og misforstå meg ikke, det var utrolig gøy å få disse oppdragene, jeg klarte å være kreativ på bestilling og jeg fikk gode tilbakemeldinger.

ranunkler på spisebord interiør kreativitetblogg

BLOMSTER: Gleden over vakre blomster vil jeg alltid ha, og intensjonen om å kjøpe dem skal ikke være fordi jeg tenker at det hadde gjort seg i et bilde på bloggen eller Instagram.

Men… Det går jo ikke å levere det i hvert eneste blogginnlegg, og det er vel egentlig ikke det blogging handler om heller. Ja, noen får det til fordi de har det som jobb og det er en viktig del av arbeidshverdagen deres. De tjener penger på nesten hvert eneste blogginnlegg og er så dyktige på det de gjør at de kan måle seg med magasinene i bladhylla. Og jeg digger å følge med på dem, men jeg digger jo også å følge med på de bloggene der det er litt nedpå. Der ordene gir meg en god følelse, og bildene viser mer enn bare styling og konstruert hverdag.

Jeg gikk som kjent ut av bloggnettverket etter hvert, men har egentlig følt på en sviktende bloggmotivasjon etterpå. Jeg tror ikke det er nettverket sin feil, det er nok mest meg selv. Da jeg startet bloggen helt tilbake i 2003 var det en morsom liten dagbok på nett. I dag, i 2018, har jeg blogget i over 15 år, noen ganger med lange pauser, andre ganger med en iver jeg ikke aner hvor kommer fra. Med nomiansjonen og finaleplassen i Vixen som kronen på verket – et stort virtuelt diplom som jeg er veldig stolt av. Samtidig har jeg bygget opp firmaet mitt og oppdragsmengden har heldigvis økt hele veien. Jeg bruker mye kreativitet i jobben min og tekstene jeg skriver, og til tider er det en del reising og mye som skal leveres på deadline. Å ta fram speireflekskameraet, styre med rydding, styling og foto her hjemme, og så bilderedigering og skriving av en tekst som folk føler de får noe ut av til bloggen, har derfor føltes som et ork i det siste. Samtidig gnager samvittigheten meg fordi jeg lar bloggen ligge her brakk.

maling i gangen kreativitetblogg

OPPUSSING: Hele livet dreier seg (heldigvis) ikke om oppussing, men i det siste har jeg shinet opp gangen. Det skal selvfølgelig blogges når det blir ferdig 🙂

Så hvorfor blogger jeg egentlig (ikke)?

Ikke tjener jeg noen penger på bloggen, og ikke har jeg noe behov for det heller. Det er dog en fin markedsføringskanal for meg som frilansjournalist, og jeg tror egentlig ikke jeg hadde jobbet med det jeg gjør i dag hvis det ikke hadde vært for bloggen. Jeg elsker jo egentlig å dele tanker, inspirasjon og kreativitet, og i en verden der jeg føler Instagram har gått helt av hengslene, kjenner jeg at jeg savner den roen og stillheten en blogg gir. Ikke bare et kjapt blikk, en like og så raskt videre som på Instagram. Å samle konsentrasjonen og lese en tekst som er lenger enn 140 tegn har alle godt av, også jeg. Kampen om å få til det perfekte bildet som flest mulig skal like, som samtidig skal passe inn i resten av feeden, og se til at man ikke mister følgere… jeg kjenner jeg begynner å bli ganske lei. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av meg selv som føler dette kravet om at bloggen skal være like perfekt.

Mister jeg meg selv i stresset om antall følgere, likes og lesere? Og hvorfor bryr jeg meg egentlig så mye om det? Hvem er det jeg egentlig blogger for? Er det følgerne mine på Instagram som bestemmer hvordan jeg skal ha det hjemme eller hva jeg skal legge ut av bilder?

forside aftenposten bolig kreativitetblogg

JOBB: Det er fortsatt stas å se jobben jeg gjør på trykk. I helga som var, hadde vi en fin boligreportasje på trykk i Aftenposten.

Eller er det bygda kanskje? Etter at jeg flyttet hjem har jeg plutselig blitt litt paranoid. Synes nesten det er litt kleint å skulle dele noe personlig her. Hvorfor det egentlig? Jeg får jo ikke annet enn hyggelige ord og komplimenter for det jeg gjør. Hvorfor så sjenert, plutselig? Jeg driter vel i bygdedyret som eventuelt har noe å si, og når jeg sitter her og skriver slår det meg at det største bygdedyret kanskje sitter i mitt eget hode. Det føles litt rart at folk rundt omkring kan lese her, men at jeg ikke aner noe som helst om dem. Det er rart at man har så behov for å dele, men samtidig blir flau over å tenke på at noen leser det man skriver…

spisestue stue kreativitetblogg

FARGER: Når stua ikke er annet enn (gul)hvit, kompenserer jeg med å putte inn farger på møbler, interiør, tekstiler og blomster.

Vinteren har vært lang, mørk og snørik. Inspirasjonen har kanskje ikke vært på topp og noen ganger har man behov for en pause. Kreativiteten kan vel ikke tvinges fram heller. Eller jo, det kan og må den når man jobber kreativt. Så da blir det i hvert fall ikke overskudd til denne stakkars forsømte bloggen.

Jeg har hatt tanker om å blogge om de nye spisestuestolene våre en stund nå. Skulle tatt noen bilder, hadde noen fra mobilen, men følte de ikke ble bra nok. Også mangler vi jo gulvteppe under spisebordet… så da kan man vel ikke blogge det før det blir perfekt? Haha, huff.. hadde jeg hørt noen andre si dette, hadde jeg jo rådet dem til å bare drite i det og legge ut det de har. Vis det sånn det er nå, ikke tenk for mye. Det er jo det jeg har lyst til! Men så tenker jeg: Hvordan får jeg det tilfeldige til å se fint ut? Skal jeg ta noen tilfeldige bilder rundt her, er det jo rot og støv og kaos over alt. Det er jo ikke det jeg har lyst til å vise fram!

skogstur lys kreativitetblogg

SKOGEN: Det er deilig å ha skogen så nærme, og hver gang jeg går meg en tur tenker jeg at dette burde jeg gjøre oftere.

Nå bare skriver jeg det som faller meg inn, og sånn får det bli i dette innlegget. Jeg skriver hverken en boligreportasje, en skolestil eller en tekst som skal imponere. Jeg skriver det jeg tenker på og håper noen fortsatt henger med.

Bildene er tatt med mobilen og duger helt fint. Interiørbildene er tatt til Instagram, så i forkant har jeg jo selvfølgelig ryddet litt, tenkt på både lys, motiv og styling. Det kommer jeg nok alltid til å gjøre, fordi jeg liker å holde på med det. Men jeg må nok prøve å endre tankesettet litt. Jeg skal ikke fikse, ordne og fornye ting på grunn av blogg eller Instagram, jeg skal gjøre det fordi jeg, eller vi, har lyst til det. Jeg er jo – uavhengig av blogg og andre sosiale medier – opptatt av hvordan jeg har det rundt meg, det har jeg jo vært fra jeg var liten og det ikke fantes noe sted å dele bilder. Jeg er hjemmekjær og trives best når det er fint rundt meg. Også elsker jeg jo å holde på med kreative prosjekter, selv om jeg til tider synes det er et pes å pusse opp.

ranunkler stuebord interiør kreativitetblogg

UTSNITT: Tror dere resten av stua er plettfri når dere ser dette sofahjørnet? Er jo ikke det, vettu 😉 Jeg liker jo heller ikke veggfargen i stua, men skal jeg unngå å ta bilder der av den grunn? Den blir malt når man har tid og ork.

Det går opp og ned med kreativiteten, inspirasjonen og motivasjonen. Nå går vi mot lysere tider, snøen smelter og alt kjennes lettere. Hva bloggen skal være framover er det jo bare jeg som bestemmer. Det eneste jeg skal bry meg om er hva jeg selv har lyst til å dele, så får de som vil følge med og lese gjør det. Ingen krav, ingen press, ingen mål om antall lesere eller ny nominasjon. Bare her og nå.

sofus pus kreativitetblogg

SOFUS: Denne fine lille karen gleder seg stort til all snøen forsvinner. Det gjør forsåvidt jeg også, og jeg gleder meg til å fikse i stand hagen og uteplassen!

Takk for at du leste 🙂

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

10 kommentarer

  • Svar Marthe 17. april 2018 at 18:00

    Kjære Ann Merete!

    YES, slike innlegg vil jeg ha! Personlighet, tanker og bilder i skjønn forening, et åpent hjerte og sinn og gode filosoferinger. Du er ei klok dame og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg klarte meg rett og slett ikke da jeg blogget for andre, og måtte kutte forbindelsen når presset ble for stort. Ja, jeg klarer å være kreativ på bestilling, men når fokuset blir på antall følgere og likes da forsvinner ofte motivasjonen. Jeg bestemte meg for noen få år siden at bloggen skulle være min, og bare min. Den skulle være et sted jeg kunne fordype meg når jeg selv følte for det. Dette tror og håper jeg du finner tilbake til, for du er en av få jeg følger – og jeg vil så gjerne fortsette å følge deg. Og det jeg liker best med de jeg følger er at de er personlige og skiller seg ut. Det trenger ikke handle om interiør. Bloggen er din:-)

    Tusen takk for skryt i begynnelsen av innlegget, det gjorde meg skikkelig glad!

    God klem

    • Svar annmerete 20. april 2018 at 13:05

      Kjære Marthe!
      Åh, tusen takk for en veldig fin kommentar, den settes utrolig stor pris på! Og ja, jeg tror vi har følt mye på det samme ift. det å blogge «hos andre», og det er nok ikke for alle det å leve av bloggen. Selv om det kan virke fristende og aldri så gøy, kan det ofte ta knekken på kreativiteten. Veldig stas at du følger meg, og det er jo lesere som deg jeg bør tenke at jeg skal blogge for. Kos deg med skrivestund ved spisebordet (jeg så det på Instaaaaa) 😉 Her er det faktisk sol, og jeg har akkurat levert den siste av 10 spalter/saker som skulle inn til deadline i dag. Puh! Så nååå skal jeg ut og nyte varmen! God helg og stor klem!

  • Svar Lidyll-Live 17. april 2018 at 20:17

    Skjønner deg så godt! Var jo sånn det plutselig ble bråstopp for meg, selv om jeg ikke helt planla det….og jeg tenker jo stadig på oppstart av ny, men terskelen blir litt høy når man stiller høye krav til seg selv og skal kombinere det m baby og hverdagsliv…men vi får se:) jeg synes du er kjempe flik, vennen! Og jeg krysser fingre for at du finner tilbake til go’følelsen med blogg❤️ Savner det selv jeg!

    Uansett; Glad i deg, flinke deg!
    Stor klem

    • Svar annmerete 20. april 2018 at 13:08

      Kjære Live 🙂
      Jeg tror kanskje både du og jeg har perfeksjonismen som en fiende når det gjelder blogging og bilder. Det burde jo egentlig ikke være sånn, fordi vi er jo egentlig ganske flinke – er vi ikke? 😉 Jeg kan tenke meg at terskelen nesten blir enda større når man som deg skal starte opp igjen helt på nytt også. Men jeg tror man bare må starte et eller annet sted. Kanskje du bare skal begynne for deg selv, i det små – uten å si det til noen?
      Uansett skal du nyte babybolba du nå, og ikke stresse med at du MÅ noe som helst annet. Det kommer etter hvert.
      Glad i deg også, og savner deg! Kanskje du er klar for å få besøk snart?
      Klemmer!

  • Svar Julianne 17. april 2018 at 23:25

    For det første: tusen takk for at JEG er en av de heldige som blir fulgt av DEG <3 For det andre: du må finne tilbake til deg selv. Der du har det gøy! Er det ikke nettopp det kreativ-i-tet handler om?? DIY, gleden ved å skape, være original! Tenk så mye du har oppnådd ved å gjøre nettopp disse tingene. Og om du skiller deg ut på bøgda – so what? Det er de originale som skaper krydder og liv. Skulle du trenge litt kreativt input og skvaldring, så vet du hvor jeg bor. Takk for at du er i mitt liv ❤️

    • Svar annmerete 20. april 2018 at 13:12

      Kjære Julianne 🙂
      Etter at du bestemte deg for å kjøre din egen stil på bloggen, har du fått en helt egen nerve og så mange følelser i tekstene og bildene dine, at jeg nesten blir litt slått i bakken! Av beundring over hva du klarer å formulere, uttrykke og tør å blottlegge. Også har du en fin miks av det og andre hverdagslige – men allikevel fine og nyttige innlegg. At det er wow’ete overskrifter og provoserende innlegg som ligger på bloggtoppen i Norge, får vi nok bare drite i.. og kjøre vår egen greie. Takk for at du er i mitt liv, jeg kjenner at jeg har lyst til å ta en tur til deg en dag 🙂 Klem og god helg <3

  • Svar Christina Mari 18. april 2018 at 07:25

    Hurra ! Helt enig med deg . Jeg har ikke blogget så lenge som deg ,men begynte vel så smått i 2007. Men bare for gøy skyld . Å det har jeg fortsatt med . Jeg liker bloggen mer enn Instagram ,mye pga at det blir mer personlig og du kan skrive mer når man føler for det . Bildene kan være som jeg vil og jeg trenger liksom ikke å hige etter likes her . Takk for at du deler tankene dine 😊 Ha en fin onsdsg .
    Klem Christina

    • Svar annmerete 20. april 2018 at 13:25

      Kjære Christina Mari 🙂
      Tusen takk for kommentar og for at du leste! Jeg har ikke sett bloggen din før, men gikk inn på den nå. Du tar utrolig fine bilder, og miksen av innlegg er akkurat sånn jeg digger på en blogg 😀 Helt enig med deg med blogg vs. Instagram. Jeg kjenner jeg blir helt stressa av å følge med på likes, måtte kommentere her og der, og i det hele tatt… Og når jeg jobber så mye med interiør som jeg gjør, er det nesten godt å faktisk lese om litt andre ting også – som hverdagsglimt og fine øyeblikk. Håper du får ei fin helg! Klem AM 🙂

  • Svar Silje 20. april 2018 at 12:47

    For et fint innlegg! Du setter ord på det jeg selv går og kjenner på. Tidvis bobler jeg over av kreativitet, skrivelyst og glede over bloggen og jeg kaster meg over kameraet klar til å forevige og formidle. Andre ganger, når hverdagen er travel eller når jeg har lyst å være til stede i øyeblikket fremfor å bruke tiden med pcen eller mobilen føles bloggen som en jobb. Og det er jo ikke en jobb våre blogger er ment for, de skal være et fristed, en hobby og en plass hvor kreativiteten skal få blomstre. Jeg håper at du fortsetter med bloggen og at du ikke føler på presset. Blogg når du har tid og når du har lyst! Så får du gjerne ikke faste daglige lesere, men de som vet om deg (som meg), titter innom i ny og ne og når det er noe nytt fra deg så blir vi kjempeglade:)
    Klem Silje

    • Svar annmerete 20. april 2018 at 13:33

      Kjære Silje! 🙂
      Tusen takk for fin kommentar! Kanskje det er sånn det er å leve som kreativ, at noen ganger blir man bare helt tom… på grunn av andre ting i livet. Det er som du sier, at vi bruker bloggene våre som fristed og påfyll – det skal ikke være et krav eller press om antall lesere og kommentarer. Selv om det er gøy å se at folk leser altså, det er ikke det 😉 Jeg skal nok fortsette, når man har blogga så lenge som meg, ville det vært veldig rart å være uten. Den er liksom en del av meg.
      Jeg tittet innom bloggen din nå, det er altfor lenge siden jeg har besøkt den sist. Så koselig å lese innlegget du skrev om besøket vårt og reportasjen! Det er noen hus og mennesker jeg møter i jobben min som jeg husker ekstra godt – du er en av dem. Både på grunn av alle de smarte og fine tingene dere har gjort i huset, men også fordi du var så inspirerende og koselig å snakke med. Jeg (og Irene) har akkurat meldt meg på Interiør- og designmessen i Bergen i september, da håper jeg vi ser hverandre! 😀
      Ha ei finfin helg, god klem fra AM 🙂

    Legg gjerne igjen en kommentar - da blir jeg glad :)

    This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.