Se alle innlegg med dette emneordet

blogg

blogg meg og mitt

Hvorfor blogger jeg egentlig?

17. april 2018

To av de bloggene jeg liker aller mest å følge med på er Marthebo.no og A beautiful living. Begge drives av flotte, kreative damer som jeg har fulgt lenge og som jeg er så heldig å ha blitt kjent med og møtt flere ganger. Jeg har også vært hjemme hos begge to og laget boligreportasje i de nydelige husene deres. Felles for dem begge er at de kjører sin egen stil og gjør sin egen greie, de er ikke så veldig opptatte av at det de gjør skal få så og så mange likes, og de har en helt egen evne til å formidle – både gjennom ord og bilder.

En gang tror jeg bloggen min var sånn også, men et sted på veien har jeg mistet det. Jeg tror det startet med det presset jeg ubevisst la på meg selv da jeg gikk inn i rollen som «influencer» og ble med i et bloggnettverk for noen år siden. Der var det naturlig nok også forventninger om å levere, og plutselig ble ikke bloggen den lille gode bobla jeg hadde hatt på siden lenger. Det ble en jobb, og jeg fikk veldig høye krav til meg selv om hva som kunne postes her av tekst og bilder. Jeg følte jeg måtte lage en reindyrka interiørblogg med magasinkvalitet på bilder og snert i hver tekstlinje. Ikke minst med tanke på at samarbeidspartnere og bedrifter da ville se hvor bra jeg kunne gjøre det, og ville gi meg morsomme oppdrag og betale meg for det. Og skulle de det, måtte jeg ha mange nok lesere og følgere. Og misforstå meg ikke, det var utrolig gøy å få disse oppdragene, jeg klarte å være kreativ på bestilling og jeg fikk gode tilbakemeldinger.

ranunkler på spisebord interiør kreativitetblogg

BLOMSTER: Gleden over vakre blomster vil jeg alltid ha, og intensjonen om å kjøpe dem skal ikke være fordi jeg tenker at det hadde gjort seg i et bilde på bloggen eller Instagram.

Men… Det går jo ikke å levere det i hvert eneste blogginnlegg, og det er vel egentlig ikke det blogging handler om heller. Ja, noen får det til fordi de har det som jobb og det er en viktig del av arbeidshverdagen deres. De tjener penger på nesten hvert eneste blogginnlegg og er så dyktige på det de gjør at de kan måle seg med magasinene i bladhylla. Og jeg digger å følge med på dem, men jeg digger jo også å følge med på de bloggene der det er litt nedpå. Der ordene gir meg en god følelse, og bildene viser mer enn bare styling og konstruert hverdag.

Jeg gikk som kjent ut av bloggnettverket etter hvert, men har egentlig følt på en sviktende bloggmotivasjon etterpå. Jeg tror ikke det er nettverket sin feil, det er nok mest meg selv. Da jeg startet bloggen helt tilbake i 2003 var det en morsom liten dagbok på nett. I dag, i 2018, har jeg blogget i over 15 år, noen ganger med lange pauser, andre ganger med en iver jeg ikke aner hvor kommer fra. Med nomiansjonen og finaleplassen i Vixen som kronen på verket – et stort virtuelt diplom som jeg er veldig stolt av. Samtidig har jeg bygget opp firmaet mitt og oppdragsmengden har heldigvis økt hele veien. Jeg bruker mye kreativitet i jobben min og tekstene jeg skriver, og til tider er det en del reising og mye som skal leveres på deadline. Å ta fram speireflekskameraet, styre med rydding, styling og foto her hjemme, og så bilderedigering og skriving av en tekst som folk føler de får noe ut av til bloggen, har derfor føltes som et ork i det siste. Samtidig gnager samvittigheten meg fordi jeg lar bloggen ligge her brakk.

maling i gangen kreativitetblogg

OPPUSSING: Hele livet dreier seg (heldigvis) ikke om oppussing, men i det siste har jeg shinet opp gangen. Det skal selvfølgelig blogges når det blir ferdig 🙂

Så hvorfor blogger jeg egentlig (ikke)?

Ikke tjener jeg noen penger på bloggen, og ikke har jeg noe behov for det heller. Det er dog en fin markedsføringskanal for meg som frilansjournalist, og jeg tror egentlig ikke jeg hadde jobbet med det jeg gjør i dag hvis det ikke hadde vært for bloggen. Jeg elsker jo egentlig å dele tanker, inspirasjon og kreativitet, og i en verden der jeg føler Instagram har gått helt av hengslene, kjenner jeg at jeg savner den roen og stillheten en blogg gir. Ikke bare et kjapt blikk, en like og så raskt videre som på Instagram. Å samle konsentrasjonen og lese en tekst som er lenger enn 140 tegn har alle godt av, også jeg. Kampen om å få til det perfekte bildet som flest mulig skal like, som samtidig skal passe inn i resten av feeden, og se til at man ikke mister følgere… jeg kjenner jeg begynner å bli ganske lei. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av meg selv som føler dette kravet om at bloggen skal være like perfekt.

Mister jeg meg selv i stresset om antall følgere, likes og lesere? Og hvorfor bryr jeg meg egentlig så mye om det? Hvem er det jeg egentlig blogger for? Er det følgerne mine på Instagram som bestemmer hvordan jeg skal ha det hjemme eller hva jeg skal legge ut av bilder?

forside aftenposten bolig kreativitetblogg

JOBB: Det er fortsatt stas å se jobben jeg gjør på trykk. I helga som var, hadde vi en fin boligreportasje på trykk i Aftenposten.

Eller er det bygda kanskje? Etter at jeg flyttet hjem har jeg plutselig blitt litt paranoid. Synes nesten det er litt kleint å skulle dele noe personlig her. Hvorfor det egentlig? Jeg får jo ikke annet enn hyggelige ord og komplimenter for det jeg gjør. Hvorfor så sjenert, plutselig? Jeg driter vel i bygdedyret som eventuelt har noe å si, og når jeg sitter her og skriver slår det meg at det største bygdedyret kanskje sitter i mitt eget hode. Det føles litt rart at folk rundt omkring kan lese her, men at jeg ikke aner noe som helst om dem. Det er rart at man har så behov for å dele, men samtidig blir flau over å tenke på at noen leser det man skriver…

spisestue stue kreativitetblogg

FARGER: Når stua ikke er annet enn (gul)hvit, kompenserer jeg med å putte inn farger på møbler, interiør, tekstiler og blomster.

Vinteren har vært lang, mørk og snørik. Inspirasjonen har kanskje ikke vært på topp og noen ganger har man behov for en pause. Kreativiteten kan vel ikke tvinges fram heller. Eller jo, det kan og må den når man jobber kreativt. Så da blir det i hvert fall ikke overskudd til denne stakkars forsømte bloggen.

Jeg har hatt tanker om å blogge om de nye spisestuestolene våre en stund nå. Skulle tatt noen bilder, hadde noen fra mobilen, men følte de ikke ble bra nok. Også mangler vi jo gulvteppe under spisebordet… så da kan man vel ikke blogge det før det blir perfekt? Haha, huff.. hadde jeg hørt noen andre si dette, hadde jeg jo rådet dem til å bare drite i det og legge ut det de har. Vis det sånn det er nå, ikke tenk for mye. Det er jo det jeg har lyst til! Men så tenker jeg: Hvordan får jeg det tilfeldige til å se fint ut? Skal jeg ta noen tilfeldige bilder rundt her, er det jo rot og støv og kaos over alt. Det er jo ikke det jeg har lyst til å vise fram!

skogstur lys kreativitetblogg

SKOGEN: Det er deilig å ha skogen så nærme, og hver gang jeg går meg en tur tenker jeg at dette burde jeg gjøre oftere.

Nå bare skriver jeg det som faller meg inn, og sånn får det bli i dette innlegget. Jeg skriver hverken en boligreportasje, en skolestil eller en tekst som skal imponere. Jeg skriver det jeg tenker på og håper noen fortsatt henger med.

Bildene er tatt med mobilen og duger helt fint. Interiørbildene er tatt til Instagram, så i forkant har jeg jo selvfølgelig ryddet litt, tenkt på både lys, motiv og styling. Det kommer jeg nok alltid til å gjøre, fordi jeg liker å holde på med det. Men jeg må nok prøve å endre tankesettet litt. Jeg skal ikke fikse, ordne og fornye ting på grunn av blogg eller Instagram, jeg skal gjøre det fordi jeg, eller vi, har lyst til det. Jeg er jo – uavhengig av blogg og andre sosiale medier – opptatt av hvordan jeg har det rundt meg, det har jeg jo vært fra jeg var liten og det ikke fantes noe sted å dele bilder. Jeg er hjemmekjær og trives best når det er fint rundt meg. Også elsker jeg jo å holde på med kreative prosjekter, selv om jeg til tider synes det er et pes å pusse opp.

ranunkler stuebord interiør kreativitetblogg

UTSNITT: Tror dere resten av stua er plettfri når dere ser dette sofahjørnet? Er jo ikke det, vettu 😉 Jeg liker jo heller ikke veggfargen i stua, men skal jeg unngå å ta bilder der av den grunn? Den blir malt når man har tid og ork.

Det går opp og ned med kreativiteten, inspirasjonen og motivasjonen. Nå går vi mot lysere tider, snøen smelter og alt kjennes lettere. Hva bloggen skal være framover er det jo bare jeg som bestemmer. Det eneste jeg skal bry meg om er hva jeg selv har lyst til å dele, så får de som vil følge med og lese gjør det. Ingen krav, ingen press, ingen mål om antall lesere eller ny nominasjon. Bare her og nå.

sofus pus kreativitetblogg

SOFUS: Denne fine lille karen gleder seg stort til all snøen forsvinner. Det gjør forsåvidt jeg også, og jeg gleder meg til å fikse i stand hagen og uteplassen!

Takk for at du leste 🙂

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

blogg

Velkommen hjem

11. desember 2016

Hurra! Ikke bare har vi kommet oss inn i hus og begynt så smått å finne oss til rette, bloggen har kommet hjem også!

Etter å ha vært med i stallen til United Influencers siden starten for to år siden, har jeg valgt å trekke meg ut for å gå solo igjen. Jeg ser fram til å drive bloggen selv, og har startet med å sette opp et nytt design jeg liker veldig godt. Litt smårydding her og der gjenstår nok, men akkurat nå kjennes det veldig deilig å være «fri» igjen.

Det går heseblesende fort mot jul nå, og det er litt trist at det ikke har vært noe som helst jul her inne på bloggen i år. Det har jo sine naturlige årsaker, med flytting og alt, men litt dumt uansett. Jeg liker jo så godt jul og juleforberedelser! Lover å komme sterkere tilbake på den fronten og bloggfronten generelt. Jeg håper at den «nye» bloggen faller i smak!

Vinnere av giveaway!

PS: Vinnere av giveaway’en jeg har hatt i samarbeid med Wallstories er trukket.

På bloggen var det Supertove som vant et innrammet bilde, mens på Instagram var det Lina som vant et innrammet bilde til seg selv, og en plakat til en venn.

Gratulerer!

sau i solnedgang

Nye naboer ønsker oss velkommen. Trivelig 😀

***Ann Merete

Følg meg gjerne på:
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet

Lagre

Lagre

blogganbefaling

BLOG LOVE ~ TUSEN OG EN HATT

22. mai 2016

Åh, denne «spalten» forsvant litt for meg, men nå, nå har jeg en perle av en blogg å vise dere!

Det er noe med tekstene og bildene til Julianne med bloggen Tusen og en hatt som treffer meg langt inn i magen. På en bra måte. Det er liksom livet, beskrevet like enkelt og komplisert som det er. Små glimt fra hverdagen, interiøret, maten, stemningen. De små detaljene som til sammen blir helheten. Fragmenter av øyeblikk og små gleder det er så viktig å legge merke til.

tusenogenhatt07

Julianne og samboeren hennes flyttet inn i nytt hus i Kongsberg i fjor, og er virkelig i gang med å sette sitt personlige preg på det. Mønstrete tapeter, brukte skatter, selvdyrkede grønnsaker i vinduskarmene. Koselig og stilig på en gang. Det bor også en annen veldig livlig og morsom krabat i huset som rettmessig krever sin plass i både interiøret og på bloggen; hunden Balder. Det er så fint å ta med dyrene i bilder, synes jeg. De er jo der. De vil være med på det som skjer.

tusenogenhatt05

Julianne klarer det kunststykket det er å vise bilder av vakkert interiør som samtidig oser kos og hygge. Du ser at det bor noen der. Også er hun veldig god på mat. Med fokus på sunnhet, økologi og dyrevelfred. Hun har akkurat sånne langsomme søndager som jeg drømmer om å ha.

tusenogenhatt01

Med gullkant på tilværelsen og sin helt egen stil synes jeg Tusen og en hatt er en blogg det er verdt å komme tilbake til. Gang etter gang. Ta en titt du også, kanskje du tenker det samme.

tusenogenhatt04

tusenogenhatt03

tusenogenhatt02

Alle bildene er lånt fra Tusen og en hatt.

***Ann Merete

Følg meg på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet

Lagre

Lagre

blogganbefaling

BLOG LOVE ~ TRENDENSER

21. februar 2016

I dag er det på tide å gå over landegrensene for å spre litt bloggkjærlighet. Bloggen jeg presenterer i dag er nok kjent for ganske mange, men er du fortsatt en av dem som ikke har vært innom Frida Ramstedt sin blogg «Trendenser» bør du forandre på det nå.

Trendenser er en av Sveriges største blogger om innredning og design og det er i grunnen dit jeg går først for å få vite siste nytt og hva som rører seg i interiørverdenen. Frida jobber med bloggen på fulltid og har oversikt over det meste som skjer. I tillegg er hun skribent, fotograf og stylist og har vunnet flere priser for bloggen sin.

trendenser bloggSkjermbilde fra Trendenser.se

Selv om bloggen er veldig stor (i snitt 205 000 unike lesere hver måned!) har Frida beholdt den personlige touchen på det hele og vi får små drypp av hva som skjer i livet hennes. Det gjør at bloggen fortsatt føles som en personlig blogg – selv om den er mer profesjonell enn de fleste. Frida er i så måte en stor inspirasjonskilde for meg, siden hun har gjort bloggen til jobb og driver sitt eget firma som virker å gå veldig bra.

Jeg liker spesielt godt blogginnleggene der hun viser bilder fra leiligheter og hus til salgs i Sverige (hun kaller det «Hemnetgodis» – bare det er jo gøy!), innleggene med «veckans söndagsoppsummering» og «lika som bär». Dessuten glimter hun til med noen fine DIYs innimellom. Ta en titt på Trendenser du også, du vil ikke angre.

trendenser kontorBilde fra kontoret til Frida – med egen logo på veggen, så stilig! Foto: Frida Ramstedt

trendenser diyFridas seneste DIY-prosjekt. Foto: Frida Ramstedt

Fra skrivehjertet Ukategorisert

Burde alle starte en blogg?

7. februar 2016

I år er det 13 år siden jeg startet å blogge. På den tida, i 2003, var bloggfenomenet ganske så nyfødt og det fantes kun et fåtall bloggere. Det var faktisk mulig å holde en viss oversikt over dem som valgte å dele bilder og tekst, og de fleste av dem blogget fordi de hadde noe å si. De var godt over middels interessert i tekst og foto – eller en av delene – og brukte bloggen til å formidle en stemme, et budskap, en interesse. Siden bloggverdenen var såpass liten ble det som et lite samfunn der alle heiet på hverandre, kommenterte hos hverandre og leste hverandre. Det viktigste var ikke HVEM du var eller hvordan du så ut, for de fleste var anonyme. Det var innholdet og det du skrev som betydde noe.

Selv begynte jeg å blogge da jeg ble introdusert for bloggverdenen av ei venninne. Jeg har alltid likt å skrive og har tatt bilder så lenge jeg kan huske. Det bor en formidler i meg og det er kanskje ingen overraskelse at jeg ville bli journalist da jeg var liten. Å fortelle ting, inspirere og leke med ord er noe som bor i meg, og da bloggplattformen ble tilgjengelig var det endelig en arena jeg kunne bruke til dette. Før det å opprette en blogg var like enkelt som et lite klikk hos Blogspot, hadde jeg faktisk min egen selvmekka hjemmeside. Denne brukte jeg som en slags blogg der jeg la ut tekst og bilder, men i lengden ble det litt tungvint å måtte kode hver gang jeg ville skrive noe også. Sånn sett var jo en ferdiglaget blogg helt perfekt!

Og slik kom det etter hvert flere blogger til. Mennesker som ville formidle. Som hadde noe å si. Som brukte flere timer i uka på bloggen sin, og det de fikk betalt var i kommentarer, heiarop og den gode følelsen av å ha delt noe som betydde noe. Eller vise noen bilder de var fornøyde med. Det ble deres eget lille galleri, der ingen trengte å løse billett for å komme inn. Det var ingen redaksjonssjef som stoppet ordene eller bildene dine fordi han ikke fant dem passende nok for avisen sin. Det var din blogg, dine ord og din greie. Vi gjorde det fordi vi elsket å drive med det. Det var hobbyen og lidenskapen vår, på lik linje som hun som brukte all fritiden sin på å spille i korps, eller han som terpet og terpet på skuddene på fotballbanen.

Gjennom bloggingen fikk jeg etter hvert venner. Folk som jeg fortsatt har kontakt med i dag. Folk som la igjen hyggelige ord, som brydde seg om det jeg delte og som heiet på meg. Folk som ofte delte på blogg selv og som jeg kunne heie på og bli inspirert av. Folk som jeg fant tonen med gjennom ord. Å kommunisere var gøy og i kommentarfeltet snakket vi. Facebook fantes jo ikke ennå, så dette ble liksom en helt ny måte å kommunisere på.

Noen som startet å blogge, sluttet etter hvert. Det var andre ting som ble viktigere eller mer interessant i livet. Blogging var liksom bare et blaff. Noe som var litt kult en periode og som kanskje gjorde at man ble invitert på noen fester eller inn i et fellesskap. For det er ikke til å stikke under en stol at bloggverdenen ofte oppfattes som en egen liten klikk der du ikke får innpass om du ikke blogger selv. Sett utenfra. Innenfra føles det egentlig ikke slik. Det er mer det at man liker å henge med folk som har de samme interessene som deg. Som faktisk forstår hvordan det er å ha en slik passion. Som ikke hever på øyenbrynene fordi du drar fram kameraet for å ta bilde av noe fint du ser, eller fordi du bare legge ut et bilde på Instagram akkurat da.

Et eller annet sted på veien begynte noen å tenke at de kunne tjene penger på bloggen sin. Og det er i og for seg ingen dum ting. Når man bruker så mange timer på noe er det rimelig at det kan gi litt avkastning også. Og bloggere omtales i dag som foreleggere, redaktører, innflytelsesrike personer og businessfolk. Bloggere som har brukt mange år på å bygge seg opp et navn, selv om det faktisk ikke var intensjonen. Som har jobbet seine kvelder etter den andre vanlige jobben fordi de elsker det de driver med. Som har bygget nettverk og fått like mange lesere som en middels stor norsk avis. Som har fått et kjent ansikt av å blogge.

Et eller annet sted på veien begynte også noen å tenke at de kunne tjene penger PÅ bloggere. For bloggere fikk mer og mer makt og en større og større stemme i offentligheten. Til glede for mange, og til irritasjon for andre. De bloggerne som hadde holdt på i mange år kunne få hjelp til å gjøre enda mer ut av bloggen sin. Få en støtte i ryggen når man skulle fortelle den kjente merkevaren at «nei, jeg har ikke lyst til å reklamere gratis for dere lenger, for jeg bruker faktisk tre timer av dagen min på å gjøre det». Selvfølgelig med en avtale om at en del av betalingen du får blir liggende igjen hos forlaget eller bloggnettverket du er en del av.

Og det ser jeg ingenting galt i. Selv har jeg jo bloggen min i United Influencers og synes det er flott å få hjelp til å lande avtaler som omhandler bloggen. Å kunne tjene litt penger på det jeg digger å drive med er jo i grunnen en drøm som går i oppfyllelse. Selv om jeg må understreke at det ikke var derfor jeg startet å blogge. Den gangen og i mange år var det ikke i tankene mine en gang at det kunne gå an.

I dag, når blogging plutselig har blitt så hot igjen, dukker det mange nye bloggere opp. Folk som egentlig ikke er kjent som akkurat dét, å være blogger, men som vi har sett på TV med en mikrofon i hånden eller i en eller annen idrett. Noen av dem har faktisk noe å si og viktige budskap å komme med. Noen av dem liker å skrive og dele og noen er skikkelig flinke til det. Andre er jeg mer usikker på. For det jeg ser er at når bloggnettverkene og forlagene knytter til seg kjente personer som nye bloggere, er det jo ikke fordi disse personene har en passion for blogging. Det er fordi de har et kjent fjes som drar oppmerksomhet til dem selv og lesere til bloggplattformen. Menneskerasen er jo en gjeng nysgjerrige tittere, og å kunne lese om en kjendis sin hverdag gleder mange flere enn jeg liker å tenke på.

Men hvor lenge fortsetter de egentlig å blogge? Og hvor genuint blir det egentlig? Jeg har hørt om folk som har startet blogg som ikke skal skrive der selv en gang. De skal sette navnet sitt på toppen av bloggen og så leie inn noen andre til å lage innholdet. Det dreier seg kun om penger. For blogging var jo ikke det de satt med på laptop’en hjemme på kveldstid for fem år siden. Det er ikke noe de er vant til å drive med og sette av tid til. Det blir en del av en stor PR-pakke der alt innhold i alle sosiale kanaler er nøye planlagt av agenter og PR-byrå.

Hva blir egentlig blogg til slutt, da?

Det er interessant å følge med på. Selv lover jeg at den dagen jeg mister passion for bloggingen, da slutter jeg. For det er dét dette er for meg. Så kan jeg sitte på sidelinjen og se bloggere komme og gå. Og håpe at de som faktisk brenner for det vil bestå.

blogganbefaling Ukategorisert

BLOG LOVE ~ DYNAMISK SALONG

11. november 2015

De bloggene jeg liker aller aller best har en kombinasjon av fine bilder, vakkert interiør og gode tekster. Bildene får meg til å stoppe opp og tenke «wow, sånn skulle jeg også ønske jeg hadde det» eller «slike bilder har jeg lyst til å ta også». Tekstene er velskrevne, uansett hva de handler om. De har en nerve og de treffer meg. Språket er levende. Kanskje jeg lærer noe også. Også er det noen som har det så fint hjemme at jeg sukker og oj’er meg gjennom bildene. «Seee så stilig!»

En av de bloggene som får til alt dette er Dynamisk salong. Bloggen skrives av Beate som er en mester på å kombinere nytt og retro. Med før- og etterbilder viser hun hvordan hjemmet hun deler med familien sin har blitt pusset opp til en lys herlig oase med kule fargerike detaljer. Hun gjør det så enkelt, men allikevel effektfullt. I tillegg har hun ordene! Humor, snert og dybde. Jeg er fan! Jeg synes du skal ta turen innom Dynamisk salong og oppdage denne bloggperlen også.

Alle bildene er tatt av Beate / Dynamisk salong.

trappenedgang fra dynamisk salong

hjemmekontor fra dynamisk salong

lounge fra dynamisk salong

borddekking fra dynamisk salong

stue fra dynamisk salong