Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Rett i nærheten av gården jeg kommer fra, og et lite stykke til skogs, ligger det et flott sted. Et sted som dessverre er privat og egentlig ikke for noen å se. Et sted som består av over 40 tømmerhus og en plen som eieren påstår det tar 16 timer å klippe (jeg tviler ikke).
Dette stedet er så privat at det er overvåkningskameraer, gjerder og skilt som sier at man skal holde seg unna. Holder man seg til det eller til gjør man som de gjorde i riktig gamle dager, anså naturen som frisone og rekreasjonsområde? Tja, etter bildene å dømme må jeg vel innrømme at vi ikke alltid bryr oss så mye om skilt og kameraer.
Her gikk stier om sommeren og skiløyper om vinteren. Og her står det tomt omtrent året rundt. Det synes jeg er litt trist. Jeg fikk plutselig en idé om at dette hadde vært et perfekt sted å arrangere bryllup! Lurer å hvor mange millioner man må bla opp for noe slikt og for å starte Ann Meretes bryllupsservice? 🙂
Jeg må innrømme at historien min er litt rusten når det gjelder stedet, men jeg tror at ganske mange av husene er hentet hit i senere tid, det er som et slags museum for gamle tømmerhus. Sånn bortsett fra at ingen kommer og ser på dem (annet enn de som sniker seg til det) 😉 Før nåværende eier var det visst en skipsreder som hadde det.
Jeg kan bare jo lage meg egne historier om at det var yrende liv og tjenestepiker, barn og dyr i skjønn forening her i beste Isfolket-stil for noen hundre år siden?
En liten venn, utenfor gjerdet vel og merke.
5 thoughts on “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”
Åh, der har jeg vært med pappa på jobb. Virkelig fint! Hvis du starter Ann Meretes bryllupsservice med den lokasjonen så skal jeg gifte meg igjen 🙂
Idyllisk! Der skulle jeg gjerne vært og ligget i gresset en sommerdag 🙂
Fine bilder!! Tror definitivt den servicen ville slått an…trist at det står tomt. Glad du tok deg inn på stedet for å vise oss litt;)
Så herlig bilder.
Skjønner godt du måtte lure deg inn for å ta bilder, synd at noe så spennende og fasinerende skal ligge der helt uten besøk.
Jeg hadde også kommet til å se for meg hvordan det kanskje har vært der før, perfekt for Isfolket som du sier.
Beklager sjeldne besøk her på den flotte bloggen din nå, men har vært ute av bloggemodus. Håper på å komme sterkere tilbake.
Fin sommerkveld til deg!
– AC
Det er jo bare trist at noe så vakkert står ubrukt og bare for spesielt utvalgte å se.. Bra du har sneket deg til noen bilder – vakkert!
Klem