The rize of the tidy dining table
I ganske lang tid (vi snakker et par mnd!) har spisebordet vært okkupert av et digert vesen av en 3D-printer og en datamaskin. Ikke særlig zen for interiørsjelen, men ganske nødvendig for nattesøvnen. Kontoret ligger nemlig vegg i vegg med soverommet og denne printeren er ikke akkurat lydløs.
Som du kanskje skjønner er ikke denne printeren min, jeg bor nemlig sammen med en av Petter Smart sine flinke og arbeidssomme fettere.
Can you imagine??
Anyways… endelig har vi flyttet på et skap og litt diverse og printeren har fått plass i gangen.
Spisebordet har gjenoppstått i sin fineste og ryddigste form, og jeg må innrømme at jeg faktisk fysisk klappet i hendene da jeg kom hjem til dette synet før helga.
Jeg måtte bare ta et bilde!
(Sofus og Pysen er selvfølgelig med der det skjer)
Jeg har for øvrig på planen å rydde i bokhyllene, it’s a bit messy!
Den som sier at det å ha det ryddig ikke har noe å si for humør og sjel, den kan ta seg en bolle 😉
Apropos å rydde… jeg lurer fælt på om jeg skal bli med på NIB sin siste utfordring «Bad», men da må det vel gjerne ryddes og vaskes litt der også. Og når badet ikke er større en 1.5 x 2 m eller noe sånt, kan det by på litt fotoutfordringer. Jeg må tygge litt på saken for jeg er ikke helt sikker på om jeg skal bruke energi på det akkurat i dag (og fristen er i kveld kl. 22).
God søndag, helst uten rydding! 🙂
//
Our dining table has been occupied by a big monster lately; my boyfriends 3D printer. Finally we found space for the monster in our hallway, and the dining table is yet tidy and nice 🙂