Noen ganger er det liksom litt vanskelig å fortelle om ting! Det er som om ordene sitter fast eller vrir seg unna. De velger en annen vei enn det hjernen hadde tenkt. Ordene stopper på baksiden av tunga, blir der og avventer. Ser an situasjonen og om det er riktig å komme ut eller løpe fort som svint tilbake der de kom fra. Det er skummelt å sette ordene i system, lage en setning og uttale den høyt. Høyt slik at hele verden hører det! Bruke de riktige ordene, gjøre det mest mulig konkret. Både for meg selv og de rundt meg. Hvordan sier man det egentlig på en riktig måte? Og hvorfor føles det litt vanskelig?
Det er skummelt å si ordene høyt. Det blir jo så tydelig, så sant, så ekte! Men det er på tide å dele det med verden! Jeg har visst det en liten stund selv, og det har vært utrolig bra å finne ut av det! Ennå er det bare noen få andre som har hørt ordene fra meg, og det er litt rart å si dem. Det har nemlig alltid vært litt skummelt for meg å si slike ting.
Foto: Ann Merete Slåttland
Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg skal bli frilansjournalist og -skribent! Det er målet mitt og det skal jeg oppnå!
Jeg synes det er skummelt med mål, både sette dem og å si dem høyt. Jeg er kanskje redd for å bli skuffet? Redd for å ikke nå dem? Det skal det bli slutt på! Jeg skal tørre å sette meg konkrete mål og jeg skal nå dem! Og jeg må tørre å prioritere slik at jeg når målet! Det som ikke tar meg mot målet må vike. Det som hjelper meg på vei og er med på å bygge pilarene til podiet (det jeg skal stå og strekke hendene i været på når jeg har nådd målet), er ting jeg skal fokusere på. Betyr det at jeg må si nei til ting, så er det bare slik. Betyr det at jeg må si nei til et sosialt liv fordi jeg driver med et intensivt nettkurs i magasinjournalistikk om dagen, ja da betyr det nettopp dét. Det betyr at jeg må forklare de rundt meg at jeg blir litt opptatt en stund fordi jeg skal få unna en del jobb som skal ryddes unna veien. Og jeg MÅ ikke få dårlig samvittighet fordi jeg sier nei eller bortprioriterer noen jobber som ikke har noe med målet mitt å gjøre. Og ikke minst og igjen: Jeg må tørre det!
Drømmen har jo alltid vært der…
Da jeg var hjemme hos mams og paps for en stund siden ryddet og kastet jeg gamle prøver og tentamener fra da jeg gikk på ungdomsskolen, videregående og studier (jada, jeg har samlet på alt!). Jeg fant et ark som jeg var nødt til å ta vare på! Det var en engelskoppgave fra 9. klasse der jeg skulle skrive om hva jeg ville jobbe med når jeg ble voksen. Da jeg leste teksten igjen nå merket jeg at jeg den gang da heller ikke klarte å være helt konkret med målene mine. Det jeg uansett klarte å drodle meg fram til var at jeg skulle gå medielinja på videregående og at jeg skulle jobbe som journalist eller med noe innenfor mediebransjen.
Les også: Jeg har fått drømmejobben!
Diverse greier har gjort at jeg ikke har nådd det målet (ennå!). Som at jeg valgte vekk medielinja til fordel for allmennfag (fordi vennene mine ikke skulle gå på skolen der medielinja var), eller at jeg av en eller annen grunn trodde at det å være journalist handlet om å løpe etter folk med en mikrofon og at beskjedenheten dermed gjorde at jeg skiftet retning. Jeg jobbet riktignok som frilanser for lokalavisen en liten stund, og jeg gikk på sportsjournalistikk-linje på folkehøyskolen, men et eller annet sted på veien havnet jeg litt tilfeldig på et annet spor.
Å si målene mine høyt er skummelt, men å hoppe i fallskjerm? Neh… 😀
Det har vært noen år med jobber jeg har både trivdes godt i og ikke såå godt i før jeg fant ut at jeg måtte satse for meg selv. Mye på grunn av det jeg skrev om her, men også fordi jeg liksom aldri fant meg til rette med arbeidsoppgavene. Det ble aldri helt riktig! For det som var min passion, det jeg alltid har likt å drive med og som har vært en grunn til at jeg har blogget og skrevet på si’ siden jeg var 20, var jo nettopp teksten! Ønske, lyst og iver for å formidle! Den så innmari sterkt nærværende ærligheten min har gjort at jeg aldri har følt at det jeg har jobbet med var helt ektefølt. Det var liksom ikke med full energi eller driv, det ble bare litt halvveis.
Les også: Den ambivalente følelsen av å være en sosial einstøing – og om å bli kjent med seg selv
Men nå, nå har det løsna! Etter et halvt år med eget firma der jeg har prøvd litt av hvert har jeg endelig landa. Det vil si, jeg er vel kanskje mer på vei inn for landing. Som jeg har nevnt før var jeg så heldig å få ansvaret for en spalte i rom123 i høst, så på en måte har jeg jo allerede litt kontakt med bransjen. For ja, interiør er helt klart en av de tingene jeg ønsker å skrive om! Men en ting er å elske å skrive, en annen ting er å vite hva man skal gjøre med det. Jeg meldte meg derfor på et mye anbefalt nettkurs i magasinjournalistikk med Vivian Songe, og det er så bra! Jeg er gira og jeg tør å si hva jeg vil. Nå lærer jeg hvordan jeg vinkler artikler mot magasinbransjen, hvordan jeg kan selge dem inn og hvordan jeg kan leve av å skrive!
Tenk så kult det vil bli å blande tre passions: Interiør, foto og tekst! Style interiøret, ta bildene og skrive saken selv? Også tjene penger på det! Og jeg kan jobbe hvor jeg vil! Herregud, det er jo drømmen! 😀
Og den første artikkelen skal jeg ha på trykk om 6 mnd! DET er det ihvertfall skummelt å si! Men nå har jeg sagt det! Er du med meg?
(Det øverste bildet av meg er tatt av Cecilia Riis Kjeldsen).
//English recap
I’m becoming a…
Sometimes it’s so hard to tell people about things! It’s like the words are stuck.. special things that you really want to tell, but to dare is so hard!
I have one of those times right now.. I have something I finally want to tell, but somehow it’s scary! Because if I tell you, it is so.. true!
Well.. this is it: I’ve decided that I want to work as a freelance journalist! That is my goal and I’m going to make it!
I’ve gone a long way from my early youth ’till now with hopes and dreams.. but I’ve never really made them so specific as I’ve done now.
I have to focus on my goal, say no to things that don’t help me reach it and YES to those who will! Oh, it’s so scary but good to say it out loud! My first article will be on print in 6 months. That is my second goal! OMG, that’s so scary! But so cool!
Are you with me?
Følg bloggen min på Feedly.com her:
Følg bloggen min på Bloglovin her:
Ingen kommentarer