Noen ganger føler jeg meg veldig forskjellig fra mange andre interiørbloggere. Jeg pusser nemlig ikke opp så veldig ofte og ikke flytter jeg særlig mye rundt på ting heller (ok, det siste er en sannhet med modifikasjoner). For å være ærlig synes jeg egentlig oppussing er ganske pes, og jeg ender opp med å grue meg mer enn jeg gleder meg. Jeg kan være veldig inspirert og boble over av idéer om hva jeg kunne tenke meg å gjøre, og akkurat der og da gleder jeg meg masse. Men så blir jeg etter hvert ganske kvial (kvir meg) og jeg begynner å vurdere om jeg egentlig ikke heller burde leie inn noen, ringe pappa eller tvinge samboeren til å gjennomføre en av idéene mine. På den annen side er jeg litt sta og tenker at jeg skal jammen meg klare det selv også! Så står jeg der forvirra i midten da, mens den positive og den negative diskuterer på hver sin skulder… Noen som kjenner seg igjen?

I mange tilfeller kommer det kanskje av at det er ting jeg ikke har gjort før. Sånn som nå, da jeg satte i gang med å rive av malingen på det lille toalettrommet og har endt opp med at jeg må helsparkle veggen… det er ingen stor vegg, men den er veldig høy… og jeg har aldri helsparklet før. Jeg kunne jo bedt samboeren om å gjøre det, men nå har det seg slik at da vi flyttet inn her sa han «dibs» på kontoret og toalettrommet, også skulle jeg få bestemme de andre rommene. Men så skjedde det jo ingenting, og jeg ble litt utålmodig og sa jeg kunne gjøre en liten rask fornyelse av toalettrommet før han evt. tar en større oppgradering seinere (typ varmekabler, servant og fliser). Den raske fornyelsen bestod i utgangspunktet bare av å male, henge opp ny lampeskjerm og ei hylle, men har altså nå endt opp med å at jeg må helsparkle. Veggene er nemlig veldig stygge og «nuppete» og for at malingen skal komme til sin rett er det ikke noe annet å gjøre enn å gjøre litt ordentlig grunnarbeid. Så siden jeg utfordret «dibsen» hans, er det liksom noe i meg som sier at da må jeg jammen meg utføre det sjøl også…

Først datt dorullholderen av, litt maling løsnet og jeg tenkte at jeg bare skulle rive litt… På bildet er jeg underveis i rivingen. Heldigvis sitter malingen MYE bedre på de andre veggene, så der kan jeg male oppå. Selv om de bør sparkles de også, men jeg tror seriøst ikke jeg gidder…

Så nope. Jeg er nok ikke interiørbloggeren som får en idé og så spurter til malebutikken i neste øyeblikk for å rekke å male samme dag. Jeg tenker at «det hadde det vært kult å gjøre» og så tenker jeg litt til, utsetter det litt og gruer meg. Gleder meg litt også med å lage inspirasjonscollager da, og SÅ får jeg kanskje endelig kommet meg avgårde og kjøpt maling og utstyr. Så blir kanskje malingen stående en uke eller to, før jeg banker meg hardt i huet og begynner med maskeringstapen. Det verste er at jeg ikke overdriver en gang! Gah.. jeg blir litt oppgitt over meg sjøl altså.

Inspirasjonscollager er motiverende! Og det er jo DETTE jeg gleder meg til å dille med, ikke helsparkling 🙁 Her er det jeg ser for meg på toalettrommet:

#1 – Maling på veggen: Misty Valence | N9.10.70 eller noe lignende fra Norsjö
#2 – Bytte lampeskjerm i taket: Krusning fra IKEA
#3 – Morsom plakat på hylla: JAVELL fra Pictureit
#4 – God duft som kan overdøve annen duft: Duftpinner, Compagnie de Provance fra Ting
#5 – Et par små skap til å ha doruller og diverse: Valje fra IKEA
#6 – Lekker dorullholder: Ferm Living fra Keiserens Nye
#7 – Kunstig plante på et mørkt rom: Oliventre fra JYSK
#8 – Skal freshe opp dorull-kurven med litt hvitmaling (Fotocred: Popsugar)
#9 – Kanskje ei kul hylle i stedet for / i tillegg til skap? Frama fra Room21 (annonselenke)
#10 – Gullspeil! Skal henge opp det jeg kjøpte på loppis i fjor! (Fotocred: Hviit)

Hvis jeg skriver det her, burde det kanskje funke å sette som mål for meg sjøl å komme meg til malebutikken for å ordne både sparkel og maling i neste uke. Jeg har jo til og med (nesten) bestemt meg for farge (og ny dorullholder er til og med kjøpt inn!) Så må jeg sette i gang med litt forarbeid (skrape ferdig + vaske) før jeg kaster meg ut i helsparklingen. For det som i grunnen motiverer meg er jo å se for seg det ferdige resultatet. Hvor glad jeg skal bli når jeg går på en fresh nyoppusset do. For sånn apropos motivasjon, så er det DET som motiverer meg når det kommer til oppussing. Følelsen jeg får og hvor fornøyd jeg blir når jeg har gjennomført det.

Er jeg alene om å ha det slik, eller kan noen gi meg litt støtte i kommentarfeltet? 😀

-Ann Merete