Fra skrivehjertet jobb Ukategorisert

Jeg trenger en pause

14. mai 2015

Jeg jobber mye om dagen. Veldig mye. Når jeg ikke jobber er jeg enten på et event (og da kan det faktisk kalles jobbing da også) eller på trening. Og jeg kan ikke skryte på meg å trene mer enn et par ganger i uka heller. Jeg prøver å sove 8 timer hver natt slik at jeg har energi. To do-lista i mai er farlig lang. Alle prosjekter terminerer plutselig samtidig og jeg prøver å balansere den ene oppgaven etter den andre. Jeg jobber hardt med bloggen også. 17. mai-innleggene mine tok flere dager med planlegging, ærender, styling, fotografering, bilderedigering, skriving og deling. Selvangivelsen skal inn i slutten av måneden og jeg har ikke sett på den ennå. Leiligheten ser ut som et takras av rot og hybelkaniner. Jeg har igjen tre timer på nettkurset mitt før jeg er heeelt ferdig. Jeg har lyst til å skrive artikler, men jeg har ikke tid. Jeg trenger en pause.

Men jeg har ikke tid til en pause akkurat nå. Jeg har ikke tid til å treffe vennene mine en gang. Og når jeg egentlig har tid og skal dit har jeg enten hodepine fordi nakken er så stram eller energien er helt borte. Jeg får dårlig samvittighet. Jeg skulle sendt den meldinga til ei venninne snart for å avtale en date. Jeg skulle tatt den telefonen til den andre. Jeg skulle besøkt en tredje. Vinterdekkene sitter fortsatt på bilen fordi sommerdekkene ligger hjemme på Hadeland og der har jeg ikke vært siden påske. Bladbunken vokser med uleste magasiner. Bøkene jeg har lyst til å lese ligger lukket. TV-serier er sjelden kost. Det hender at jeg titter litt i et magasin eller på en tv-serie jeg har tatt opp når jeg spiser, også får kjæresten litt tilmålt tid med en film eller en episode i sofakroken i helgene. Nettaviser leser jeg ikke lenger. Jeg jobber, jobber og jobber.

Hvorfor? Fordi det er gøy! Fordi det tar meg et sted. Fordi jeg har et mål! Jeg vil lykkes! Jeg skal vise at det går! Jeg vil få det til! Jeg sluttet ikke i den trygge jobben min fordi at jeg skulle drive lediggang. Jeg vil bygge opp noe som kan vare! Jeg skal ikke sitte her om et år og føle at alt var forgjeves.

Det betyr at jeg noen ganger sitter 12 timer foran datamaskinen på én dag. Det betyr at jeg i blant løper på events i stedet for å treffe vennene mine. Det betyr at jeg ikke gleder meg til helligdager som før, fordi helligdager og ukedager glir over i hverandre som en tåkete masse. På to do-lista i dag står det ikke «FRI». Det står 7 punkter med ting jeg må fikse, og 3 ting jeg ikke rakk i går. Det betyr at jeg må si at jeg ikke har tid. At jeg må jobbe. Og jeg håper de rundt meg forstår det. Gjør de det? Jeg tror det, men jeg vet det ikke 100%. Kanskje de synes jeg er selvopptatt?

Jeg håper ikke det. Jeg håper de vet at jeg er glad i dem, men at jeg må stå på litt akkurat nå. For å skape en fremtid og min egen arbeidsplass. Det er ingen som betaler forsikringer, mobilregninger eller pensjon for meg lenger. Det er ingen som setter lønna inn på kontoen min hver måned den 25. lenger. Er jeg syk en dag er det ingen som betaler meg lønn uansett. Tar jeg meg fri, må jeg uansett jobbe det inn igjen en annen dag. Det er nytt, det er spennende, det er skummelt og det er hardt. Men det viktigste er at det er gøy! Jeg skaper drømmejobben min og jeg digger det!

Men jeg trenger en pause. Og det skal jeg ta. Snart. Jeg lover. Jeg har et mål om å kunne ta meg en rolig sommer. Men da må jeg jobbe nå. For det er ingen som betaler meg for å ta ferie. Nå står det kun på meg.

PS: Sjekk ut konkurransen jeg har på Facebook-siden min nå! Du kan vinne noe skikkelig fint 🙂

– Ann Merete

follow us in feedly

Ingen kommentarer

Legg gjerne igjen en kommentar - da blir jeg glad :)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.