Jeg tenkte det kunne være gøy å dele litt mer om meg selv og kjører derfor på med en liten post med avsløringer. Noe vet du kanskje fra før, noe er kanskje nytt?
1. Jeg er utrolig kresen på frukt og bær! Det er lettere å ramse opp hva jeg liker enn hva jeg ikke liker. Det begrenser seg faktisk til eple, banan, appelsin, ananas, druer og klementiner for frukt, og jordbær, bringebær, blåbær og rips for bær. Resten holder jeg meg unna. Det er lettere å spise ting hvis jeg f.eks. får det sammen med noe annet, men rein frukt og bær for seg selv er altså begrenset til de jeg ramser opp over. Heldigvis får jeg i meg masse jordbær og blåbær, da 🙂
2. Jeg er altfor glad i ting! Det bor en liten materialist i meg og jeg har et kjærlighetsforhold til (nesten) alle tingene mine. Dette resulterer i at jeg har vanskeligheter for å kaste eller kvitte meg med ting. Helst skal de ihvertfall selges, gis bort på loppis eller Fretex. Og da blir de liggende å ta plass til jeg får somla meg til å selge/gi dem bort. Dette passer forresten utrolig dårlig sammen med det faktum at det er lite oppbevaringsplass her vi bor nå… Jeg elsker også å gå rundt i butikker som IKEA, Clas Ohlson, Søstrene Grene og store varehus. Så masse fine spennende ting! 😀
Hjemmekontoret på en ryddig dag 😛
3. Jeg er rotete! Hvis du tar punkt 2 i betrakning, og det at vi har dårlig oppbevaringsplass, er dette i grunnen en veldig dårlig kombinasjon… Å være materialistisk og rotete er ikke det mest praktiske. Ihvertfall ikke når man er interiørblogger i tillegg. Jeg tror kanskje at plassproblemene er den største grunnen til at jeg er rotete nå, og løsningen ville vel vært å kvitte seg med en del ting? Men du vet.. det KAN jo hende jeg får brukt for det en dag!
4. Jeg er en «jojo-slanker» og har gått opp og ned 10 kg flere i ganger i løpet av de siste 10 årene. Jeg har prøvd lowcarb og Grete Roede, men endt opp med å gå alt opp igjen. Greia er at jeg blir gal i hodet av å telle kalorier og drittlei hvis livet kun skal bestå av tanker om mat og trening. Derfor har jeg etter perioder med stor fokus på kalorier og trening vært så lei at jeg bare har latt alt fare. Dessuten er jeg glad i godis og «rask mat» og har hatt tendenser til å bruke det som trøst… Så med all denne erfaringen prøver jeg nå å finne den gyldne middelveien med trening og kosthold, ikke tenke at det er slanking, samtidig som jeg jobber med å bli fornøyd med meg selv som jeg er. Jeg veit jo at det handler om livsstil og noe man skal kunne leve med. Dessuten er det viktig å trene og spise sunt for helsa sin skyld og ikke primært for utseendet. Men det handler også om å føle seg vel.
Mest fornøyd og friskest på bildet til høyre 🙂
5. I høst hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke turte å trene! Jeg har noe som heter «spondylolistese» i korsryggen som har gått utover bekkenet mitt, og til slutt hadde jeg en konstant stikkende smerte i ryggen som gjorde at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg bestemte meg for å investere i en personlig trener i januar, og det er den beste investeringen jeg har gjort på lenge! Sammen har vi trent opp ryggen i tillegg til resten av kroppen, og i dag kjenner jeg nesten ikke til ryggsmertene lenger! Jeg har bestemt meg for å fortsette med PT’en min framover, det er min faste treningsdate en gang i uka og det gjør meg så godt!
6. Jeg må være en av de få interiørbloggerne som aldri ommøblerer. Når jeg først har innredet, føler jeg ikke noe behov for å flytte på ting. Evt. kan det være fordi jeg ikke gidder. Den løsningen man gikk for først, pleier jo som regel å være den mest gjennomtenkte og fornuftige, eller? Jeg bytter heller ikke ut møbler så veldig ofte. Hvis bordet funker bra ser jeg hverken en økonomisk eller fornuftig grunn til å bytte det ut.
7. Jeg føler meg helt håpløs med klær! Det ender opp med at jeg kler på meg langbukser og gensere, selv om jeg egentlig ønsker å pynte meg litt mer. Kjole klarer jeg ikke helt å gå i og smykker føles for «pyntete». Jeg liker dressjakker, men når jeg tar på meg en føles det feil. Jeg går altså med et ønske om å være mer pynta, men får det ikke helt til! Klærne handler jeg som oftest på Vero Moda og H&M, og egentlig veit jeg ikke helt hva jeg kler…Dette henger kanskje litt sammen med punkt 4, for det er ikke alt jeg føler meg vel i heller alltid.. trenger hjelp fra en stylist!
Kjøpte denne jakka i fjor, men klarer ikke helt å gå med den.. aner ikke hvorfor.
8. Jeg synes det er litt flaut å «flashe» merkeklær, merkevesker eller -interiør. Det har bedret seg litt på interiørfronten, men fortsatt kan jeg kjenne litt på å dele bilder der jeg har kjente designting med. Jeg veit ikke helt hva det er, det føles bare litt ukomfortabelt. Jeg tror det skal mye til før du ser meg med veske fra Michael Kors eller klær fra et eller annet designmerke (haha, jeg har jo ikke peiling), og skal jeg kjøpe en interiørting fra et kjent merke skal det være fordi jeg virkelig har lyst på den. Jeg er nok litt sånn som tenker «Omaggiovasen? Nei, den har «alle» andre, så den skal ikke jeg ha».
9. Jeg er konfliktsky og har store problemer med å konfrontere folk. Kranglig er det verste jeg veit, og jeg krymper meg bare jeg er i samme rom som noen andre som krangler eller diskuterer! Dette resulterer nok i at jeg ikke er så flink til å si hva jeg mener alltid… det har bedret seg etter hvert som jeg har blitt eldre, da, heldigvis.
10. Jeg har vært med i Idol! Det første året Idol ble arrangert her i Norge (da Kurt’en vant) var jeg på preaudition i Oslo. Det var ei venninne av meg som meldte meg på, og siden jeg alltid har vært glad i å synge tenkte jeg shit au! Problemet mitt er bare det at jeg er ganske beskjeden og nervøs for å vise hva jeg kan til andre, så det var med nerver i høyspenn at jeg møtte opp. Vi fikk den berømte klistrelappen på brystet og da det var min tur satt jeg på en stol i et venterom og hørte hvordan gutten foran meg i køen brått ble avbrutt etter bare noen sekunders synging. Da det var min tur ble jeg geleidet inn på et bittelite trangt kott der jeg såvidt kunne skimte Jan Fredrik Karlsen bak et skrivebord. Rommet var bekmørkt bortsett fra to svære lyskastere som stod midt i ansiktet på meg. Jeg hadde øvd og øvd på «What a feeling» fra Flashdance og satte i gang da jeg fikk klarsignal. Overraskende nok fikk jeg synge hele første vers og nesten hele refrenget før dommeren bak bordet stoppet meg. Det var en såpass «ut-av-meg-sjæl»-opplevelse at jeg ikke helt husker hva han sa, men det var noe med at «dette var ikke godt nok», eller «dette er ikke det vi ser etter». Det eneste jeg husker var at jeg var superletta og glad fordi jeg var ferdig, og nærmest svevde ut igjen fordi jeg faktisk hadde turt. Jeg har i ettertid konkludert med at jeg var hverken god nok eller dårlig nok til å komme på TV 😉
22 år ung og lovende
Likte du dette? Trykk gjerne på den blå Facebook-knappen under 😀
– Ann Merete
Ingen kommentarer