Det kunne vært meg

Med litt høyere puls enn vanlig tok jeg den hvite konvolutten ut av postkassa. Jeg skjønte med én gang hvilket brev dette var og jeg klarte ikke å vente med å åpne det til jeg hadde kommet opp i leiligheten i 4. etasje. Pekefingeren rev opp konvolutten mens jeg gikk oppover trappene, trinn for trinn. Med skjelvende fingre fikk jeg lirket ut arket der dommen stod. Hva viste prøvene denne gangen?

#sjekkdeg

Jeg spoler halvannet år tilbake. Fastlegen min har akkurat tatt celleprøve. Den der litt kjedelige greia man som kvinne må igjennom hvert tredje år, men som er så utrolig viktig at vi gjør. Du hopper vel ikke over den legetimen, gjør du? Med rutinemessig stemme sa hun «du får beskjed om det er noe», og jeg tenkte at da hører jeg sikkert ikke noe. Helt til jeg fikk nettopp det. Høre noe. Det ble funnet celleforandringer og fastlegen ønsket å henvise meg videre til en gynekolog for å ta vevsprøve. Akkurat samtidig har en av mine beste venninner fått samme beskjed. Begge to fikk henvisning til den samme klinikken og ingen av oss var nok særlig høye i hatten da vi dro dit med et par ukers mellomrom.

#sjekkdeg

Så spoler vi noen uker framover. Det der hvite anonyme brevet kommer i postkassa. Jeg svelger ekstra hardt når jeg ser det, for jeg minnes vevsprøven de tok noen uker før med ubehag. Men jeg vet at det er utrolig viktig å sjekke seg for gjør man ikke det kan utfallet bli så utrolig mye verre. En vevsprøve tas enten med eller uten bedøvelse, men er egentlig ikke noe verre enn moderate menssmerter. Og det har man jo vært borti noen ganger før. Jeg leser i brevet. Det ble ikke funnet celleforandringer i vevsprøven. Heldigvis!

#sjekkdeg

Vi spoler noen måneder framover. Den gode venninna mi som også fikk påvist celleforandringer er i en litt annen situasjon. Hun var nemlig gravid og kunne dermed ikke ta vevsprøve. Hun måtte egentlig bare tenke at dette gikk bra og vente til barnet ble født før hun får undersøkt det nærmere. Noen uker etter at verdens søteste lille baby ble født ligger venninna mi på Radiumhospitalet med cellegift i en pose ved siden av seg. Den sprøytes sakte, men sikkert inn i kroppen hennes for å ta kål på de jævla kreftcellene som har tatt bolig i livmorhalsen hennes. Ja, for celleforandringene viste seg å være alvorlig. Immunforsvaret synker i bånn, håret faller av i tjafser og energien trekkes ut av kroppen hennes. Tre runder må hun gjennom. Og til slutt operasjon.

Har du sjekket deg?

Jeg satt med henne der på Radiumhospitalet. Det luktet sykehus og det var kreftsyke mennesker overalt. Det var skremmende, men også godt å være der med og for henne. Det bragte oss nok nærmere hverandre enn noen gang. Heldigvis ble hun friskmeldt, men veien tilbake til den energifulle jenta hun var er fortsatt lang.

Har du tatt celleprøve i det siste?

Her om dagen fikk jeg en ny konvolutt i postkassa. Ett år siden forrige celleprøve og nye resultater. Nok en gang fant legen celleforandringer på den vanlige celleprøven, men vevsprøven var fin. Puh. Jeg er innkalt om et halvt år igjen. De følger med. Det er godt å vite for jeg kan ikke unngå å tenke: Det kunne vært meg.

Og det kunne faktisk vært deg.

#sjekkdeg

I høst har Det Nye og Kreftforeningen lansert kampanjen #sjekkdeg. Kampanjen skal få jenter til å bestille time hos legen for å ta en celleprøve. Antall unge kvinner mellom 25 og 29 år som tar celleprøver har nemlig sunket med 30%. Samtidig øker forekomsten av livmorhalskreft blant unge kvinner.

Fakta om livmorhalskreft
Livmorhalskreft er kreft på livmorhalsen. Livmorhalskreft rammer ca 300 kvinner årlig i Norge. Kreftsykdommen er i tilbakegang på grunn av screeningsprogrammet og ytterligere reduksjon kan forventes på grunn av vaksinasjon. Alle jenter i sjuende klasse får tilbud om vaksine mot HPV-viruset. HPV-viruset er årsaken til livmorhalskreft. Les mer her på sidene til Kreftforeningen.

Skal du sjekke deg nå?

//Innlegget er skrevet på eget initiativ og er gjennomlest av min gode venninne