Hva er drømmen din – og tør du å si det?
I en samtale med ei venninne som handlet om jobb og hva hun har lyst til å gjøre, spurte jeg henne plutselig et spørsmål som satte henne ut litt. For hun hadde en idé om hva hun har lyst til å jobbe med, men jeg merket at hun var for vag og ikke helt visste selv hva det er som er målet. Man kan vite at man har lyst til å jobbe med «noe innenfor helse» eller «noe innenfor kommunikasjon», men hva BETYR egentlig det? Kan du definere hva som er drømmen din? Hvis du skal beskrive drømmejobben din for eksempel, hvor er den, hva gjør du og innenfor hvilken bransje? Hvordan ser arbeidshverdagen din ut og hvilke oppgaver har du i drømmejobben? Jobber du for noen eller driver du for deg selv?
Det er ikke så lett, eller hva? Og det trenger ikke bare å gjelde jobb, det kan være boligsituasjon, familieliv, vennerelasjoner, helse og fritidsaktiviteter. Går du rundt og føler at ting ikke er helt som du vil, men det er vanskelig å sette fingeren på hva? Skulle du ønske du kunne endre noe, men ikke aner hva fordi du ikke helt veit hva målet er?
Jeg har det egentlig litt sånn selv i mange situasjoner, så dette skriver jeg like mye til meg selv som til deg som leser. Jeg husker at jeg gikk og var misfornøyd med jobben, og da folk spurte meg «men hva er det du egentlig vil gjøre, da?» klarte jeg liksom ikke å si hva jeg ville. Eller jeg turte kanskje ikke? I frykt for å uttale et mål som jeg ikke visste om jeg ville nå og som jeg ikke helt ante hvordan jeg skulle nå. For jeg har ikke vært flink selv til å virkelig si hva det er jeg vil, eller hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg har virret fra det ene emnet til det andre i utdanning og har gjort utrolig mange ting som gjør at jeg ender opp som en generalist. I mange tilfeller er det ikke så dumt å være generalist, men det betyr at man egentlig bør være ganske god på alt man gjør som generalist – ikke halvveis. Føler jeg selv, da.
Noen er flinke til å vite hva de vil og går for det allerede når de velger utdannelse i ung alder. Andre, slik som meg, har aldri vært helt sikker og har prøvd litt forskjellig. Og det er jo ikke sånn at jeg angrer på de tingene jeg har gjort eller lært, tvert i mot. Jeg føler jeg sitter med ei pakke av ting jeg kan nå som fører til at jeg kan gjøre så mange morsomme ting som jeg gjør. Og jeg lærer stadig mer ved å hoppe ut i ting jeg ikke helt føler (eller tror) jeg kan, fordi da utvikler jeg meg til å bli den jeg vil være. (Les mer om å flytte på komfortsonen sin her).
Jeg tror det kan være lurt å skrive ned det man tenker på. Rote langt inn i hjernebarken og hjertetrota og hente ut de tankene og følelsene man går med i forhold til en ting. Det er faktisk noen ganger like skummelt å innrømme for seg selv hva det er man vil som å si det høyt til noen andre. For om andre skal tro på deg må du ihvertfall finne ut for deg selv hva det er du vil. Man kan jo gå rundt og føle at man har lyst til å være i bedre form eller komme inn i de buksene som ligger innerst i skapet igjen, men gidder man egentlig å sette seg ned og lage en plan for hvordan man skal komme seg dit? Eller hvis du synes det er utrolig rotete og upraktisk rundt deg, nytter det jo ikke bare å gå og se på det? Kanskje det faktisk må en plan til og delmål som tar deg mot det virkelig store målet.
Jeg føler jeg begynner å lande når det gjelder jobb, men har mange andre områder i livet som bare surrer og går litt. Som jeg ikke er helt fornøyd med og som jeg stadig tenker at «det burde jeg gjøre noe med». Så da er det i grunnen tid for å sette seg ned og virkelig konkretisere for seg selv hva det er jeg vil og ønsker. Og hvordan jeg skal komme meg dit. Tørre å uttale at DETTE VIL JEG og se at jeg faktisk må ofre noe eller ta noen grep for å komme dit. Alternativet er å være sånn halvfornøyd og hele tida kjenne litt på at man har lyst på noe mer. Eller noe annet.
Hva er det du drømmer om?
3 thoughts on “Hva er drømmen din – og tør du å si det?”
Dinna her var skikkelig digg å lese no! Veldig bra skreve
Tusen takk, Elisabeth! Det er digg å få sånne tilbakemeldinger på tekster jeg legger litt i <3
Åh, som jeg kjenner meg igjen i disse ord og tankene..