Ved slutten av et år – eller i begynnelsen av et nytt, synes jeg det er fint å tenke litt tilbake. Reflektere over det som har vært og hva jeg fikk ut av det. Lærte jeg noe nytt? Fikk jeg noen aha-opplevelser jeg vokste på? Er jeg et par erfaringer rikere og husker jeg noe spesielt godt?

Det er ingen tvil om at 2015 ble et år helt utenom det vanlige for meg. Det ble året der jeg skulle skyte fart og stable en bedrift på beina. Året der jeg skulle vise både meg selv og alle andre at dette er noe jeg får til. Året der jeg har nådd noen mål jeg nesten ikke turte å si høyt og året der jeg har lært mer om meg selv enn noen gang. Og det ble året der jeg kommersialiserte bloggen en smule. Å gjøre hobbyen sin til levebrød har vært veldig moro og her kommer det noen tanker om hva jeg føler jeg har lært i løpet av året.

Det er liv laga å drive for seg selv
En fin blanding av god timing, dyktighet, flaks og nettverk har gjort at jeg har hatt masse å gjøre gjennom hele året. Nesten litt for mye, egentlig. Jeg har hatt flere faste oppdrag som har gitt meg trygghet i tillegg til noen enkeltstående jobber som har krydret det hele på toppen. Da det faste oppdraget mitt for Kreative Ideer ble avsluttet tidlig i høst, gikk jeg nesten rett inn i et nytt stort oppdrag for rom123.no og har sånn sett hatt store faste oppdrag hele veien.

Det har blitt klart for meg hva jeg vil jobbe med
Jeg har vært innom mange forskjellige typer oppdrag dette året. I begynnelsen ble det mange bloggdesign og en nettside, i tillegg til masse skriving. Jeg har nok landet på at jeg vil gjøre mest av skrivingen, men et bloggdesign i ny og ne skal jeg nok fikse. I tillegg har jeg gjort noen stylingjobber og erfaringen jeg har gjort meg er at jeg ikke kommer til å gjøre store boligstylinger igjen. Ikke fordi det ikke er moro, men fordi det rett og slett blir litt for fysisk utfordrende for en kropp som sliter litt med leddene, samt at jeg ikke har lyst til å bruke mine egne interiørting til å style hos andre. Det jeg heller kan gjøre er å veilede og vise folk hva de kan gjøre i hjemmene sine enten når de skal selge eller for å få det bedre når de bor der selv. Jeg synes også det er gøy å gjøre små stylinger og øver meg stadig på å bli bedre.

Jeg må bli tøffere til å forhandle pris
Dette er kanskje noe av det vanskeligste når man starter for seg selv, man ANER virkelig ikke hvordan man skal prissette arbeidet sitt. Man er redd for å gå ut for høyt slik at man ikke får noen jobber, men samtidig er det dumt å starte altfor lavt slik at man ender opp med å jobbe mange timer gratis eller finne ut at det er vanskelig å øke prisen seinere. Jeg har erfart at jeg kanskje har startet litt for lavt og har greid å skru prisene mine oppover litt etter litt. Allikevel har jeg en del å gå på. Det er viktig å huske på at den lønna jeg får skal dekke skatt, forsikring og pensjon – sånt må jeg ordne selv nå.

Jeg er avhengig av å lade opp med stillhet og ro – alene
Jeg merker at jeg tappes veldig fort for energi om jeg ikke tar det litt med ro innimellom. Å ta det med ro kan bety noe så enkelt som å jobbe hjemmefra. Det er faktisk utrolig hvor mye mer konsentrert jeg er her hjemme enn når jeg sitter sammen med andre og jobber. Jeg må passe på at jeg ikke har avtaler hver dag heller. Jeg er visst ikke laget for det, jeg.

Jeg må ta meg sammenhengende lang ferie
Dette gjorde jeg faktisk i sommer og i jula og det var såå godt og nødvendig! Total avkobling og senka skuldre, det er så viktig! Det gjelder å planlegge det slik at jobbmengden ikke er så stor i disse periodene og prøve å gjøre unna det man kan i forkant. Planlegging is the key 🙂

Jeg må lære meg å koble mer av
Det er ikke så lett å koble fullstendig av i helgene for eksempel, når man driver sin egen business. Gjør man ikke noe selv, er det jo ingen andre som gjør det for meg. Og jo mer jeg gjør, desto fortere blir jeg ferdig og mer kan jeg tjene. Det er ikke sånn at det er om å gjøre å bli rik, men i en oppbyggingsfase er det så utrolig viktig å bygge seg opp økonomisk. For meg gir det trygghet fordi jeg vet aldri når det kan bli nedgangstider og oppdragsstopp. Jeg skal uansett bli flinkere til å legge bort PC og jobb i helger og på kveldene. Om jeg så bare får én hel fridag eller et par kvelder i uka er jeg kommet langt.

Jeg klarer ikke å forholde meg til altfor mye på én gang
Dette betyr at om jeg har veldig mye å gjøre på jobbfronten, klarer jeg ikke å gjøre en innsats på veldig mange andre områder samtidig. Trening og kosthold sklir litt ut, støvsugeren støver ned i hjørnet og jeg ser altfor lite til folk jeg er glad i. Her gjelder det å finne balansen og det skal jeg jobbe med i 2016.

Jeg gir jernet når jeg driver med noe jeg brenner for
Dette har jeg vel egentlig erfart før, men i fjor oppdaget jeg at det faktisk finnes et arbeidsjern i meg også. Jeg måtte bare finne det jeg virkelig elsker å drive med.

Jeg får til det jeg vil
I fjor vår skrev jeg at jeg hadde funnet ut at jeg ville bli frilansjournalist, og jammen meg er det ikke det jeg kan kalle meg nå. Jeg jobber for tiden som fast frilanser for rom123 på både nett og print! Noen ganger skjønner jeg liksom ikke helt at det er virkelig. Vekker noen meg fra en utrolig søt drøm snart, liksom? Uansett betyr det vel at jeg får til det jeg vil, og det er i grunnen en svært så deilig tanke.

Bloggleserne mine liker at jeg er personlig
Selv om dette i all hovedsak skal være en blogg om interiør og DIY, har dere kanskje merket at jeg har blitt mer personlig i året som har gått. Jeg digger å skrive og liker å treffe en nerve. Jeg prøver å inspirere og få dere til å tenke litt når dere leser tekstene mine. Jeg har forresten funnet ut at dere liker litt sensasjonsbaserte overskrifter også, for dette ble faktisk det mest leste innlegget mitt i fjor. Selv føler jeg meg ikke så komfortabel med å «lure» leserne inn på et innlegg, selv om jeg veit at det funker for mange bloggere. Det er viktig for meg å være troverdig og å beholde integriteten, så jeg har bestemt meg for å heller bygge leserskare på andre måter enn akkurat den metoden.

Det er jeg som bestemmer hvordan bloggen min skal være
Noen ganger lager jeg noen rare grenser inni hodet mitt om at bloggen skal være slik eller sånn. Også tror jeg ikke at leserne mine tåler å få et innlegg i ny og ne som kanskje går litt utenfor malen. Det skal jeg ikke tenke lenger. Det er jo min blogg! Jeg skriver og legger ut det jeg vil her. En rød tråd vil det uansett alltid være. I år har jeg for eksempel bestemt meg for å lage en egen spalte om det å starte egen bedrift som ung dame (fortsatt ung, vel?). Jeg har jo noen erfaringer og litt kunnskap nå som jeg skulle ønske jeg visste om da jeg startet.

Livet dreier seg ikke bare om jobb
Etter alle punktene over som dreier seg om nettopp jobb er det viktig å minne seg selv på at livet ikke bare handler om dét. Det finnes så mange andre bra ting også; som kjæresten, familien, vennene, TV-serier, magasiner, bøker, friluft, trening og masse mer. Jeg skal faktisk gi litt mer f… i perfeksjonisten i år og heller bruke mer tid på alt det fine rundt meg.

Jeg har fått større selvtillit
Jeg har virkelig vokst på å være min egen sjef og ta helt egne avgjørelser. Faktisk trives jeg veldig godt i rollen og merker at jeg blir mer og mer komfortabel. Noen ganger kan jeg glemme litt at jeg faktisk er frilanser og bestemmer mye selv, men tar meg ganske fort i det. Jeg har troen på at jeg klarer ting og jeg er ikke redd for å prøve. Jo mer jeg trekker i komfortsonestrikken desto mer tør jeg.

 

Puh, det ble en lang liste, men det var litt godt å gå litt i seg selv og skrive det ut. Så må dette bli en liste med ting jeg skal titte på i blant for å huske hva jeg har gjort, hva jeg har oppnådd og hvor jeg kan utvikle meg. Jeg måler ikke meg selv med skjemaer, spørreundersøkelser og et mål om å BLI BEDRE, for jeg føler at jeg er god som jeg er. Jeg trenger bare å justere på noen frekvenser for at maskineriet skal fungere optimalt. Som oftest skjer det faktisk uten at jeg evaulerer og bruker tid på å analysere meg selv hele tida. Fornuftige tanker, magefølelse og hjertet hjelper meg aller best med det.

Kom igjen 2016, jeg er klar!

***Ann Merete

Foto: Cecilia Riis Photography