Tør jeg – tør du [Om å starte opp en bedrift]
Jeg får stadig vekk spørsmål om hvordan det er å starte opp for seg selv. Mange sier de synes jeg har vært tøff og enda flere sier at de selv ikke ville turt å gjøre det – selv om de har lyst. Siden jeg selv ikke visste sånn kjempemasse om å starte bedrift da jeg hoppet ut i det høsten 2014, har jeg lyst til å dele litt av det jeg har lært. Og gjerne formulert litt mindre formelt enn det man finner på nettsidene til Altinn, Skatteetaten og NAV. Jeg er på langt nær utlært og det er masse jeg lurer på ennå selv, så forhåpentligvis kan dette bli lærerikt både for dere som leser her og for meg som skriver. Med jevne mellomrom vil det dukke opp blogginnlegg med forskjellige temaer og ting jeg har erfart som kanskje kan hjelpe noen andre der ute til å hoppe ut i det og følge drømmen sin.
Mot
Jeg har lyst til å starte det hele med det å tørre. For ja, det er selvfølgelig skummelt å bestemme seg for å satse på sitt eget. Det er ofte noe man har gått og drømt om lenge, fantasert om og lurt på om man kunne klart å få til. For noen blir det bare med drømmen. Og det er kanskje helt greit om man synes den jobben man allerede har er bra og man ikke har behov for å realisere drømmen om sitt eget selskap. For andre blir det en innvendig kamp mellom tryggheten og det uvisse. Mellom det å tørre og det å stå på stedet hvil eller å gå i en annen retning. Å hoppe av en fast og trygg jobb og inn i et ukjent farvann uten fast inntekt og visshet om at man har oppdrag eller kommer til å selge noe er ganske skummelt. Men du, det er faktisk ikke så skummelt som du tror. Du trenger ikke å si opp jobben din med en gang. Du kan starte i det små.
Les også: Noen ganger skjønner jeg ikke selv at jeg tør
Økonomi
For de fleste handler det om økonomi. Man er avhengig av en inntekt for å overleve, sånn er det bare. Da er det vanskelig å kutte ut en fast månedslønn uten å vite at man kommer til å tjene penger på det man vil satse på. I de fleste tilfeller er man derfor avhengig av å enten ha spart seg opp såpass mye at man har litt startkapital, fortsette i jobben man allerede har mens man starter opp firmaet, finne en investor, vinne i tipping eller få en sluttpakke der man jobber. Det mest realistiske er nok å starte bedriften sin parallelt med jobben man allerede har. Det går an å forberede seg, begynne å skape nettverk, undersøke bransjen man ønsker seg inn i og muligheten for oppdrag. Etter hvert kan man kanskje gå ned i stillingsprosent om man kan, eller bytte ut full stilling med en deltidsjobb. Selv opprettet jeg faktisk firmaet mitt allerede i 2012 og siden mye av min kjennskap i bransjen kommer gjennom bloggen og Instagram (og ting jeg har vært med på) jobbet jeg på en måte med dette ved siden av den vanlige jobben i flere år (selv om jeg ikke tjente penger på det før jeg hoppet i det for fullt).
Les også: Jeg har fått drømmejobben
Tid
Det er ikke til å komme unna: Å starte opp for seg selv krever mye tid. Tid, dedikasjon og fokus. Har du en drøm og vil satse på den, er det den du skal bruke tid på. Kutt ut dårlige TV-serier i sofaen på kveldstid. Velg bort surfing og endeløs scrolling på Facebook og Instagram. Får du egentlig noe særlig ut av det? Bruk heller en time eller to før du legger deg de dagene du har tid, på å gjøre noe som er relatert til firmaet du har lyst til å starte opp. Research, nettverksbygging (kan foregå på sosiale medier, ja, men dette innebærer ikke å se på videoen en gammel venn la ut), planlegging, eller faktisk begynne å gjøre noen oppdrag.
Vilje
Vil du det nok? Får du sommerfugler i magen når du tenker på det? Er du villig til å ofre tid med venner, TVen, Facebook og mye annet du liker å slenge rundt med? Klarer du å sette deg ned med PC eller notatbok og jobbe når du egentlig er litt sliten og har mest lyst til å strekke ut på sofaen og se på dårlig reality? Prøv! Øv deg, gjør det en gang i uka i begynnelsen. Se om det er noe du kan leve med. Eller hopp ut i det og jobba på! Gir du jernet og vil nok, kommer du til å se resultater.
Les også: Hva er drømmen din og tør du å si det?
Så tør jeg, tør du. Jeg er i utgangspunktet faktisk en ganske trygghetssøkende person. Men selv om jeg ikke vet med sikkerhet at jeg har jobb og oppdrag til våren, har jeg lært meg å ha is i magen. Jeg har satt av penger hver måned og har litt å gå på. Og jeg er ikke redd for å bruke nettverket mitt om jeg ser at det blir stille. Jeg jobber mer enn 37,5 timer i uka. Og nei, jeg har ikke barn og er sånn sett fri til å jobbe døgnet rundt, men jeg kjenner mange som har barn og som driver for seg selv med suksess. (De sier faktisk at de blir mer effektive de timene de faktisk jobber). Jeg tenker at om det blir fullstendig stille og ingen vil bruke meg lenger, da får jeg prøve å tenke alternativt. Kanskje prøve å finne meg en fast jobb eller melde meg inn i en anbudstjeneste. Reklamere for meg selv mer aktivt og ikke være redd for å vise hva jeg kan.
Og du, vet du hva det første du skal gjøre er? Opprett en bedrift! Det er helt gratis og gjøres via dette skjemaet i Altinn. Da får du et organisasjonsnummer og kan gjøre jobber og sende fakturaer. Skal du starte i det små er det nok best med et enkeltpersonforetak (det har jeg). Husk at du må ha et firmanavn klart. Alt dette kommer jeg til å skrive mer om seinere. Nå skal du bare puste med magen og finne motet til å gjøre det du har drømt om så lenge! Lukk øynene og tenk hvor glad du er når du en dag lever av det du elsker å drive med. For det er faktisk verdt å være sliten, litt engstelig og usikker innimellom, når man smiler av at mandagen er på vei og man skal på jobb igjen. Sin egen jobb.
Les også: Jeg har funnet ut at jeg skal bli…
***Ann Merete
5 thoughts on “Tør jeg – tør du [Om å starte opp en bedrift]”
Takk for et nyttig innlegg. Egentlig angrer jeg på at jeg ikke kjørte på når jeg var på topp med sying og oppdrag for mange år siden, men det er aldri for sent. 🙂
Så bra du likte innlegget! 🙂 Åh, det er aldri for sent, du må bare hoppe i det! Noen ganger må man liksom bare tvinge seg til å sette av tid til det, for selv om det er gøy og alt sånt frister det så altfor ofte med TV eller annen unyttig surfing 😛
Jeg har et godt tips til alle som vil starte noe eget. Flytt ut av Norge først. Norge er verdens vanskeligste land å få til noe. Joda, hvem som helst kan åpne en NUF også har de et enmannsforetak. Men det hjelper ingenting. Fordi det er for mye byråkrati, man kan ikke gjøre den minste lille ting uten å måtte be pent om å få lov først. Og det får man ikke, hvis man ikke kjenner de rette folkene og betaler veldig mye penger. Jeg har forsøkt siden midten på 1990-tallet og det har vært et helvete. En uendelig strøm av krav og skjemaer og byråkrater som blander seg i ting de egentlig ikke har noe med og skyhøye utgifter før du i det hele tatt kommer igang. Så hvis du drømmer om å starte noe eget, kom deg så langt unna Norge som du klarer først. I Norge er det slik av hvis du prøver å få til noe selv på egen hånd, så blir du brutalt dyttet ned i søla. Det er ingen vits i å prøve. Med mindre du heter Thon eller Reitan eller Fredriksen til ellernavn, da går det. Hvis du allerede er mangemillionær så kan du gjøre nøyaktig hva du vil, for du kan betale alle så problemene forsvinner. Derfor har vi en liten håndfull griske rikfolk som eier 90% av alt i Norge, de er store fisker i en liten tønne og de kan gjøre hva som helst. Men for resten av oss, du og meg som drømmer om noe eget, vi kan bare glemme det. Det er ikke mulig å få til. Norge er for eliten, vanlige arbeidsfolk som oss er ikke verdt 5 øre og vi har ingen sjanse til å få til noe. Systemet er bygget for å rævkjøre sånne som oss. Spar deg selv mye bortkastet tid, penger og slit og gi opp nå. Glem det.
Hei
Dette var veldig nyttig. Jeg er nok der som du beskriver at mange er…drømmer, men nå har jeg tatt det første steget og håper å være min egen «herre» sammen med en venninne innen året er omme. Takk for nyttig informasjon og inspirasjon.
Hei Beate!
Så hyggelig å høre at du fikk noe ut av dette 🙂 Veldig spennende og gøy at du har tatt det første steget, noen ganger er det nettopp det som er det vanskeligste å gjøre.. men nå er du i gang, jeg heier på deg! 😀