– Vil du gifte deg med meg?
Bloggen har ligget litt stille den siste uka. Jeg har hatt tankene heeelt andre steder. I tillegg har jeg stresset med å ferdigstille regnskapet for 2015 (note to self: Legg inn alt underveis!) – så da har jeg ikke fått delt noe her. Noen ganger er det jo bare sånn. Når noe prioriteres må noe annet vike.
Så ja… hodet har altså vært litt opptatt av andre ting. For hva prøver jeg å hinte til i overskriften til dette innlegget egentlig? 🙂
Jo, som dere kanskje har fått med dere var det jo skuddårsdag på mandag, og jeg har i grunnen tenkt ganske lenge at om ikke min kjære hadde fått ut finger’n innen den tid så hadde jeg lyst til å slå til selv. Ikke at jeg MÅTTE gjøre det på selve skuddårsdagen, vi lever jo tross alt i likestillingens tid, men fordi jeg syntes det hadde vært litt gøy å faktisk utnytte nettopp den dagen til det.
Som tenkt så gjort: På mandag fridde jeg til kjæresten min! 😀
Han sa heldigvis ja (ikke at jeg tvilte på det egentlig) så nå er vi forlovet og det kjennes veldig bra ut – samtidig noe surrealistisk. Nå skal vi gifte oss, liksom!
Dato og opplegg er ikke satt i det hele tatt, det må vi ta litt etter hvert.. akkurat nå bare nyter vi denne litt nye statusen. Det eneste jeg veit er at det ikke blir i år i hvert fall. Når vi har venta over 10 år på forlovelse trenger vi jo ikke akkurat å stresse med bryllupet heller 😀
***Ann Merete
16 thoughts on “– Vil du gifte deg med meg?”
Gratulerer så mykje
Tusen takk, Solveig! 😀
Hurra! <3 <3
Tusen takk igjen, Trine! 😀
Så gøy, gratulerer! 🙂
Tusen takk, Ingrid! 😀
Det liker jeg, å benytte deg av muligheten<3
Gratulerer til dere, – hurra <3
Tusen takk, Nann Karin! 😀 Ja, en må jo nesten benytte seg av muligheten – selv om jeg tenker at man egentlig kan gjøre det når som helst. Var bare litt morsomt å faktisk velge den dagen 😉
Hurra. Gratulerer! Digger at du gjorde det selv.
Tusen takk, Kirsti! 😀
Herlig! Gratulerer!
Tusen takk, May Hege! 😀
Så hyggelig! Gratulerer masse! ❤️
Tusen takk, Franciska! 😀
Fantastisk!! Gratulerer masse masse!!
Tusen takk, igjen, Vibeke! 😀