Tro meg når jeg sier at jeg ikke er superopptatt av at alt jeg har i hjemmet mitt skal være kjent design. Men tro meg også når jeg sier at jeg blir påvirket som alle andre og kan smelle både dyre lamper, bord og puter opp på ønskelista. Så faller det kanskje ned på at jeg ikke ønsker å bruke opp alle pengene mine på interiør når jeg ikke ender opp med å kjøpe så mye av det – når jeg får tenkt på det en stund. Jeg lever godt med gjenbrukte møbler, lamper, vaser og nips, men digger å blande det med nye ting også – både billige og dyre. For det er det som skaper en personlig stil, synes jeg. Så har jeg kanskje ikke et hjem som hadde gått rett inn i et interiørblad, men det er ikke så viktig for meg egentlig (selv om det hadde vært gøy en gang jeg føler at huset er klart for det). Det viktigste er å trives og å følge magefølelsen.

Så har det altså sneket seg inn noen nye spisestuestoler denne våren, som har gjort et kraftig innhugg på sparekontoen, men som jeg føler jeg har spart til i åresvis. Vi har hatt spisestuestoler fra Skeidar og Ikea i mange år, og har trivdes godt med det. Spisebordet har jeg arvet og gitt noen malingstrøk, og bordet er ganske, tja, shabby chic, eller hva jeg skal kalle det i stilen. Da vi flyttet inn i et hus på landet som bærer preg av litt gammeldags stil, med panelvegger og lavt under taket, har jeg følt behov for å lage en kontrast med litt mer moderne stil. For selv om jeg liker Lev Landlig-stilen, kommer det nok aldri til å bli sånn her 🙂

Jeg har sett etter spisestuestoler ganske lenge. Vurdert fram og tilbake, og vært innom veldig mange forskjellige alternativer. Kravet var at de skulle være gode å sitte i lenge, være stilige og samtidig være noe annerledes enn det man ser hos alle andre. Og jeg hadde faktisk bestemt meg for at jeg endelig skulle anskaffe oss design. Til slutt falt valget på Gubi beetle diningchair i nydelig burgunderrød farge med messingbein. Og jeg er så fornøyd! Jeg var ganske spent på fargen og hvordan det ville føles å plutselig ha mørke stoler. De andre stolene vi hadde var jo hvite og gjennomsiktige, så forskjellen er stor!

Likevel synes jeg det ble såå fint og at spisestua landet litt mer, med den mørke fargen. Og sammen med gardinene ble det jo riktig så lekkert bordi hjørnet der. Vi vil ha et gulvteppe under bordet også, men har ikke helt landet på hverken farge eller stil. Jeg har jo selvsagt noen ønsker og meninger, så det spørs vel om ikke det blir sånn 😉 Det viktigste med et teppe er faktisk at det må være noe som tåler katteklør… eller et teppe som det ikke er helt krise om blir klort litt i. Og da kan det gjerne ikke koste skjorta heller.

Panelveggene har vi foreløpig ikke gjort noe med, men planen er å male spisestua i en lys farge. Jeg tenkte faktisk opprinnelig på klassisk hvit, men har begynt å snuse litt på Washed Linen her også. Time will show.

Bordet og stolene er store kontraster til hverandre, og jeg må innrømme at jeg begynner å bli en smule lei av bordet. Det funker bra fordi det er stort og har plass til mange rundt, men det begynner egentlig å bli skikkelig stygt. Også er ikke akkurat den hjemmelagde ileggsplateløsningen så pen heller. Jeg prøvde å pusse ned bordplata da jeg malte bordet fra mørkebrunt til hvitt, men plata er veldig tynn og jeg fikk det ikke til å bli så slett som jeg ønsket. Planen er etter hvert å investere i et fint trebord, der beina gjerne kan få spille en rolle. Herren i huset sier han liker betongbord, mens fruen egentlig har lagt sin elsk på Viola fra Ygg & Lyng. Så får vi se om vi kanskje må møtes på midten der? Det hadde jo vært gøy å lage sitt eget betongbord med stilige trebein kanskje?

Jeg tror jeg har lyst på noen andre lamper over spisebordet også. Etter hvert. De som henger der nå er fra Clas Ohlson og funker veldig fint altså, men om for eksempel det blir et trebord der i framtida, vil jeg ikke ha trelamper over.

Den ene stolen har forresten fått et saueskinn fordi Pysen elsker å ligge der nærmest mulig ovnen når vi fyrer.

Jeg gleder meg sånn til at tak og vegger i stua er malt og ting er enda mer på plass. Men jeg synes det er greit å bruke litt tid, bo seg inn og føle på hva vi vil ha. Jeg er ikke sånn som elsker å pusse opp mange ganger, så når vi først gjør det skal det være varig. I TV-kroken ved sofaen tror jeg at vi har landet på grønnfargen som skal males, en deilig mørk en fra Jotun. Siden rådet er å male panelvegger når det er på det kaldeste ute, og vi ikke rakk å gjøre det i vinter, spørs om det om vi skal vente til neste vinter, eller bare ta det i løpet av sommeren og håpe på det beste. Panelet sprekker nemlig fra hverandre når det er kaldt og på sitt tørreste, og da får man malt inni sprekkene også – som trekker seg sammen når det blir varmere.

Ja, så akkurat sånn er det i stua nå. Og dette ble jo et herlig materialistisk blogginnlegg, men det er vel kanskje ikke til å komme unna på en blogg med fokus på interiør 😉

Takk for at du leste 🙂

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet