jul meg og mitt natur

Hint av jul

13. desember 2018

Den tørre, knitrende – men likevel gode – desemberkulda har endelig klamret seg fast og visket ut alt av farger i landskapet. Det er hvitt og glitrende, med nyanser av grått og blått. Det er som om vi trenger å tømme naturen for farger for å fylle hodet med ro. For ellers i denne hektiske førjulsperioden er det mer enn nok å stresse med. Vi omgis av en kakofoni av lyder, farger, lukter og gjøremål. Det kjennes ut som hvert fjortende minutt av julefilmen på TV avbrytes av kommersielt mas. Digre nisser fylt av luft, blinkende julegirlandere og priskrig banker på synsnerven. Vi trenger de nøytrale, duse omgivelsene for å ikke bli gærne. Jeg gjør i hvert fall.

julekrans ved peisen

Da jeg vokste opp her i bygda, tok jeg naturen for gitt. Den var jo bare der.  Etter mange år i byen, der det til slutt føltes kvelende trangt og altfor travelt, kjenner jeg hvor viktig naturen faktisk er for meg. Den stryker varsomt forbi husveggene, tett inntil oss. Tar i mot meg på trammen nesten uten lyd, og lar meg vandre på stier, over bekker og myrer og gjennom kratt. Gir meg alle de skattene jeg ønsker meg, som jeg tar med hjem og lager den vakreste julepynten av. Granbar, mose, einer og lyng.

Dørkrans til jul

Jula har tatt museskritt inni heimen i år. Det er fortsatt advent, og litt ubevisst holder jeg igjen. Lar kassene med rød pynt stå i kjelleren og  naturmaterialene få råde. Julestjerner og lyslenker skaper den fineste stemningen, og det aller vakreste jeg veit er å se på julelysene i hekken utenfor, som svøpes inn av ei hvit og lubben snødyne.

Jeg har laget kranser av edelgranbar og eucalyptus. Mosen jeg plukket i høst, som jeg har lagret i kasser utendørs, har blitt mosekuler og pynt i adventsstaken. (Jeg veit at den er brannfarlig, den brenner uansett nesten aldri og ikke uten at jeg er rett i nærheten).

Adventsstake

På julepakkene i år planlegger jeg pynt som både lukter godt og ser fint ut. Men som vanlig er jeg ikke ferdig med innkjøpene. Huset er fullt av støv og juletrefoten tom. Det eneste jeg er helt i vater med er julesangene. I hele høst har jeg kost meg sammen med mine nye venner i koret jeg har blitt en del av. Vi avrundet mange timer med øving i to flotte julekonserter i helga som var. Det tror jeg er noe av det lureste jeg har gjort, å begynne i kor altså. Sang er glede og avkobling!

Tørke appelsinskiver

Jeg skal levere de siste sakene som har deadline før jul i disse dager. Samboeren min spør innimellom; er du ferdig? Jeg blir aldri ferdig. Som frilanser blir du aldri det. Men en lang og god ferie skal det faktisk bli i år. Og det trengs! Jeg er sliten. Det må vel være lov til å si?
Så kanskje jeg skal lytte til kroppen og hodet. La naturen som så varsomt tar i mot meg utenfor og gir meg den mykeste landingen, være den som får spille hovedrollen i julesymfonien innendørs også.

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes

Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

Ingen kommentarer

Legg gjerne igjen en kommentar - da blir jeg glad :)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.