Du veit den der følelsen når du kan krysse av den siste tingen på gjøremålslista og skuldrene senker seg mange hakk? Endelig klarer du å puste igjen, liksom. Vel, for en som konstant forholder seg til deadlines er den følelsen noe helt eget. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg stresser sånn over perioder med mye å levere, for jeg kommer jo i mål – alltid. På den første dagen i årets andre måned hadde jeg fem faste spalter og en boligreportasje å trykke «send» på. Jeg har jo selvfølgelig startet for en stund siden, alt gjør seg ikke på en dag, men det er godt å kjenne at jeg nå kan ta helg med god samvittighet. Og jeg fikk endelig det overskuddet jeg trengte til å blogge litt også. Det er akkurat som om deadlinen griper en klo rundt meg og jeg nesten ikke klarer å prioritere noe annet i livet når det står på. Spesielt ikke tekst, foto eller noe annet som krever kreativ energi fra meg.

Det har skjedd ganske mye de par siste ukene med nevnte deadlines, presselanseringer, pressemiddag, Nordic Living-messe, deadline på fast spalte i rom123, PT-timer, korøvelse, et jobbintervju (forteller mer seinere om det blir noe av) og andre ting man må/vil gjøre her i livet. Kanskje ikke så rart at skuldrene har vært litt høye egentlig. Undervurderer jeg meg selv og det jeg får tid til, kanskje? Å bestemme fullstendig over sin egen tid er både gøy, men også litt utfordrende fordi man må være så innmari disiplinert. Heldigvis innehar jeg en grei dose med både struktur og disiplin, men det funker ikke på alle områder samtidig. Huset ser ut som en svinesti med hybelkaniner så store som katter. I går tok jeg feil av Pysen og dotten som lå foran peisen, liksom. Neeeeida, men du skjønner tegninga?

…sier jeg og legger ut et bilde av en «perfekt» krok. Det du ikke ser er at jeg ryddet vekk tennbriketter, opptenningsved, kostebrett og ymse før jeg støvsugde kun dette området og stylet med et par puter, et blomsterstativ og noen blomster i vase… aldri tro på at det du ser på sosiale medier forteller hele sannheten 😉

Sånn livet er nå prioriterer jeg som regel jobb i første rekke, men egen helse har også stor fokus. Etter en måned med sunne vaner merker jeg at energien er bedre enn på lenge. I sunne vaner legger jeg både kosthold, trening, søvn og rutiner. Kun et par små utskeielser i løpet av en måned i kosten og 2 PT-timer i uka sammen med skiturer gjør underverker. Én ting er at klærne sitter løsere, men følelsen av å bli sterkere i kroppen og kjernemuskulaturen skal ikke undervurderes. Jeg trenger det så innmari for ryggen spiller ikke alltid på lag dessverre. Energien er også mye bedre, men det takker jeg også søvnrutinene for. Nå som jeg står opp tidlig hver dag for å kjøre E til toget kommer jeg i gang med dagen og får utnyttet den mer også. Selvfølgelig er jeg skikkelig trøtt når jeg våkner og vurderer et lite sekund å legge meg igjen når jeg kommer hjem fra kjøreturen, men så våkner jeg til og spiser en god frokost før jeg starter arbeidsdagen – eller drar på trening.

Det snør og det snør og det snør ute. Men i helga meldes det oppholdsvær og til og med sol på søndag! Så da skal skiene spennes på og noen kilometer tilbakelegges i sporet. På verandaen står et vingeklippet juletre som ingen gadd å bære lenger. Jeg har lyst til å begynne med yoga igjen og er spent på om skuldra mi tåler det. Den gjorde at jeg måtte slutte med yogaen i sommer 🙁 Nå føler plutselig at alt det jeg skrev her nå bare er sånne greier som burde forbli inni hodet mitt og ikke legges ut på det evigvarende og åpne internettet. Dette er jo liksom en interiørblogg. Men så føler jeg for å bable litt og ikke tenke så mye, så da blir det sånn.

Håper du får ei fin helg!

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet