Ordene mine forsvant
Jeg lever av ord. Av å formulere små og store ord til korte og lange setninger. Bokstaver settes sammen og lager tekster som folk vi lese. Helst skal mottakerne føle seg inspirert og tenke at dette er noe de vil fortsette å konsumere.
Jeg lever av bilder. Vakkert lys og fine farger. Teknikk, komposisjon, uttrykk. En stylet virkelighet der hybelkaninene ikke har plass.
Jeg lever av å dele. Formidle. Kunnskap, kreativitet, tanker, meg selv. Fakta, research og inspirasjon. Glede, følelser, tanker.
Rett før jul stoppet det. Ordene forsvant og jeg ble helt tom. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Ingenting føltes riktig. Bokstavene dannet ingen ord, de bare virret rundt for seg selv uten mål og mening. Det ble stille. Jeg ble stille.
Les også: Dette lærte 2015 meg
Hvorfor?
Jeg var sliten. Jeg var så sliten at jeg begynte å lure på om jeg skulle treffe veggen. Ingen motivasjon, ingen kreativitet og ingen glede over å skape eller dele. Ingen energi igjen, og en uggen følelse av å tenke på hva jeg burde gjøre eller skulle ha gjort. Jeg orket faktisk ikke å pynte alt jeg skulle til jul en gang. Jeg kjente meg kvalm da jeg så bort på PCen. Det var ikke gøy lenger.
For store forventninger til meg selv blandet med et ønske om å levere inspirerende ord og fine bilder i alle kanaler. En forkjølelse som trakk all energi ut av kroppen. Lange arbeidsdager, nesten aldri pause. Perfeksjonisten som prøvde å late som om hun ikke var det lenger. Sosiale forventninger. Fullpakket måned.
Hva skjedde?
Les også: 10 ting jeg gleder meg til i januar
Jeg tok meg fri. Helt fri. 22. desember hadde jeg siste arbeidsdag. 23. desember skrev jeg «God jul» her på bloggen og så logget jeg av. Jeg åpnet ikke PCen før det hadde gått godt over ei uke. Jeg var hjemme på Hadeland. Sov masse, fikk litt frisk luft, ble skjemt bort med god mat. Så på TV, leste magasiner. Hadde ferie. Så nødvendig og så riktig!
Plutselig begynte hjernen å våkne igjen. Motivasjonen prikket meg i siden og lysten til å skape ord igjen begynte å ulme. Bålet var heldigvis ikke helt utbrent, det var noen gnister der allikevel! Det trengte bare litt oksygen. Rom for å puste. Så viktig! En lærdom jeg tar med meg inn i 2016.
Ordene er tilbake. Det bobler inni meg. Jeg har lyst til å la dem flomme.
Jeg vil skape. Være kreativ med hode og hender. Ta bilder. Style, rydde ordne.
Sola har snudd. Det går mot lysere tider. Og ordene kiler meg i hodet. De vil ut!