Se alle innlegg med dette emneordet

gründer

jobb starte bedrift

Dette er noe av det viktigste du må gjøre når du vil starte opp for deg selv

19. februar 2016

Det å starte opp et firma for seg selv er både skummelt, moro, stressende og befriende. Det er vanskelig å vite hvordan det kommer til å gå, og ofte er det verste å bare våge. Det er kanskje det aller viktigste også, nettopp det å ha is nok i magen til å satse på det man har lyst til.

Les mer om det å tørre å hoppe ut i det og bli selvstendig næringsdrivende her.

Selv om du kanskje ikke har tatt steget fullt ut ennå, er det mange ting du kan gjøre før du kommer dit. En av de aller viktigste tingene, mener jeg, er å knytte kontakter og bli kjent med folk. Rett og slett networke, eller lage nettverk på godt norsk. Jeg tror det gjelder uansett hvilken bransje du ønsker å drive innenfor, men spesielt i bransjen jeg jobber i (interiør/journalistikk) føler jeg det har vært avgjørende.

Det å nettverke betyr at du må dra deg ut av komfortsona og overse sjenansen for en stund. Drit i janteloven, fortell verden hvem du er! Send e-post til noen du beundrer eller tror du kan lære noe fra innenfor bransjen og spør om dere kan ta en kaffe. Oppsøk arrangementer der du vet det finnes folk som jobber i den bransjen du snuser på. Kjenner du ingen andre som skal dit – det er ikke det viktigste nå. Nå skal du bli kjent med noen nye!

Det høres så enkelt ut når jeg sier det her, men det skal litt mot til også. Selv var jeg ganske ny i interiørbloggverdenen (ny i bloggsfæren var jeg jo ikke, siden jeg har holdt på siden 2003) da jeg fikk lyst til å reise på interiørmessen i Bergen for noen år siden. Jeg kjente ingen som skulle dit, jeg bare visste at mange av de bloggerne jeg fulgte hadde planer om å reise, og at det kom til å befinne seg masse viktige folk i bransjen der. Det føltes skikkelig skummelt å skulle troppe opp helt alene, hilse på de flinke folka jeg så veldig opp til og ikke helt vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Det hadde jeg absolutt ingen grunn til å føle, for den dag i dag sitter jeg igjen med den turen som et av de beste minnene jeg har. Jeg ble kjent med så mange fine folk og har kontakt med mange av dem fortsatt.

Ved å være nysgjerrig, imøtekommende og blid tror jeg man kommer langt når man skal treffe nye folk. En dose ydmykhet er det heller ikke dumt å ha, men det er greit å se an de menneskene man møter før man forteller om hele businessplanen sin. Men det er viktig å dele også, og vise at man er interessert tilbake. Jeg tror egentlig ikke på fastlagte strategiske planer om å snakke med den eller den, men mer å dra ut med et åpent sinn og se om det er noen spennende mennesker man kan bli kjent med. Det handler kanskje ikke i første omgang om å lage avtaler og finne samarbeidspartnere, men bli kjent med folk og knytte til seg noen kontakter. Noen du kan sparre med, noen som vil dele litt fra sin verden og som ikke ser på alle andre som konkurrenter.

Les også: Hva er drømmen din og tør du å si det?

Jeg synes balansegangen mellom det å nettverke med og uten intensjoner er litt vanskelig. I de fleste tilfeller er jeg egentlig bare ute etter noen jeg kan snakke om brennende interesser med, men så ender det kanskje opp med at nettopp den personen skaffer meg et kult oppdrag fordi han eller hun kjenner noen som kjenner noen. Jeg håper jo ikke folk tror at jeg utelukkende snakker med dem fordi jeg vil ha noe fra dem, men kanskje jeg nettopp gjør det litt ubevisst uten egentlig å tenke over det? At jeg liksom vet at det er smart å kjenne den eller den personen, så da gjør jeg en ekstra innsats for å bli kjent med dem? På en annen måte føler jeg at det har falt seg naturlig å bli kjent med dem jeg har møtt på veien. Noen har jo blitt gode venner og det ser jeg på som en utrolig stor bonus! Det har mye med kjemi å gjøre og at man har så mye felles at det føles helt naturlig å henge mye sammen. Og jeg tenker jo at sånn er det nok helt sikkert andre veien også; det er noen som tenker at det er lurt å bli kjent med meg fordi jeg jobber der eller der, eller har noe å lære dem. Og det er helt greit, så lenge man er grei og hyggelig og gir noe tilbake også!

Jeg reiser på messer og events, prøver å være med på det jeg har tid til og orker. Jeg ser på det som en investering i firmaet mitt og karrieren min og er villig til å bruke tid på det. Jeg kan bli supersliten av å forholde meg til mange mennesker på en gang, men jeg tar en dag eller to på hjemmekontoret med lukkede persienner i etterkant fordi det er så verdt det. Jeg er ikke lenger redd for å fortelle folk hva jeg kan eller at jeg kan hjelpe dem med noe. Jeg har oppdaget at de fleste er takknemlige for man tar kontakt og at man kommer lenger om man viser at begge kan vinne noe på et eventuelt samarbeid.

Les også: Noen ganger skjønner jeg ikke selv at jeg tør

For dette er viktig, og dette har jeg lært: Det betyr noe å kjenne folk og å kjenne de «riktige» folka. Det skaffer deg jobber fordi det er tryggere å satse på noen man allerede vet hvem er, eller noen som får gode skussmål fra noen de kjenner. Mange oppdrag går via jungeltelegrafen. Hvor mange er det vel ikke som får jobb fordi noen kjenner noen? Det er jo litt slitsomt å skulle finne ut hvem noen nye man aldri har hørt om før er, ikke sant? Sånn er faktisk bransjen og det gjelder å holde tunga rett i munnen når man navigerer seg der. Men ikke vær falsk og snu ikke kappen etter vinden. Vær trofast mot deg selv og egne verdier, smil til dem som fortjener det og jobb målrettet og hardt. Da kommer du langt.

Og det aller beste: Du får nye og gode venner og mange hyggelige bekjentskaper på veien – om du har lyst, da.

***Ann Merete

PS: Dette er en del av «serien» min om det å starte opp en bedrift for seg selv. Jeg er ikke utdannet i bedriftsrådgivning, men har lyst til å dele av noen erfaringer jeg har gjort meg etter 1,5 år som selvstendig næringsdrivende.

Du kan lese mer her:
1. Tør jeg – tør du
2. Dette er noe av det viktigste du må gjøre når du vil starte opp for deg selv