Se alle innlegg med dette emneordet

natur

jul meg og mitt natur

Hint av jul

13. desember 2018

Den tørre, knitrende – men likevel gode – desemberkulda har endelig klamret seg fast og visket ut alt av farger i landskapet. Det er hvitt og glitrende, med nyanser av grått og blått. Det er som om vi trenger å tømme naturen for farger for å fylle hodet med ro. For ellers i denne hektiske førjulsperioden er det mer enn nok å stresse med. Vi omgis av en kakofoni av lyder, farger, lukter og gjøremål. Det kjennes ut som hvert fjortende minutt av julefilmen på TV avbrytes av kommersielt mas. Digre nisser fylt av luft, blinkende julegirlandere og priskrig banker på synsnerven. Vi trenger de nøytrale, duse omgivelsene for å ikke bli gærne. Jeg gjør i hvert fall.

julekrans ved peisen

Da jeg vokste opp her i bygda, tok jeg naturen for gitt. Den var jo bare der.  Etter mange år i byen, der det til slutt føltes kvelende trangt og altfor travelt, kjenner jeg hvor viktig naturen faktisk er for meg. Den stryker varsomt forbi husveggene, tett inntil oss. Tar i mot meg på trammen nesten uten lyd, og lar meg vandre på stier, over bekker og myrer og gjennom kratt. Gir meg alle de skattene jeg ønsker meg, som jeg tar med hjem og lager den vakreste julepynten av. Granbar, mose, einer og lyng.

Dørkrans til jul

Jula har tatt museskritt inni heimen i år. Det er fortsatt advent, og litt ubevisst holder jeg igjen. Lar kassene med rød pynt stå i kjelleren og  naturmaterialene få råde. Julestjerner og lyslenker skaper den fineste stemningen, og det aller vakreste jeg veit er å se på julelysene i hekken utenfor, som svøpes inn av ei hvit og lubben snødyne.

Jeg har laget kranser av edelgranbar og eucalyptus. Mosen jeg plukket i høst, som jeg har lagret i kasser utendørs, har blitt mosekuler og pynt i adventsstaken. (Jeg veit at den er brannfarlig, den brenner uansett nesten aldri og ikke uten at jeg er rett i nærheten).

Adventsstake

På julepakkene i år planlegger jeg pynt som både lukter godt og ser fint ut. Men som vanlig er jeg ikke ferdig med innkjøpene. Huset er fullt av støv og juletrefoten tom. Det eneste jeg er helt i vater med er julesangene. I hele høst har jeg kost meg sammen med mine nye venner i koret jeg har blitt en del av. Vi avrundet mange timer med øving i to flotte julekonserter i helga som var. Det tror jeg er noe av det lureste jeg har gjort, å begynne i kor altså. Sang er glede og avkobling!

Tørke appelsinskiver

Jeg skal levere de siste sakene som har deadline før jul i disse dager. Samboeren min spør innimellom; er du ferdig? Jeg blir aldri ferdig. Som frilanser blir du aldri det. Men en lang og god ferie skal det faktisk bli i år. Og det trengs! Jeg er sliten. Det må vel være lov til å si?
Så kanskje jeg skal lytte til kroppen og hodet. La naturen som så varsomt tar i mot meg utenfor og gir meg den mykeste landingen, være den som får spille hovedrollen i julesymfonien innendørs også.

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes

Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

meg og mitt natur

Noe nytt hver dag

7. februar 2017

himmel solnedgang rosa blått

Jeg oppdager noe nytt hver dag.

Eller gjenoppdager er vel mer riktig å si.

Spesielt lyset! Lyset strømmer inn fra alle kanter og forandrer seg konstant. Selv de gråeste dagene har et eget lys. Ved soloppganger og rett før sola går ned er det helt spesielt. Jeg visste ikke at det var så fint. For jeg hadde mistet det litt. Jeg var på en måte innestengt i en leilighet i byen med utsyn rett i naboblokka, og ingen mulighet til å ense lysets finurligheter. Jeg skulle ønske jeg kunne fange alt lyset jeg ser her på bilder, men så flink fotograf er jeg ikke. Jeg har lyst til å vise deg hvordan lyset går fra gyllengult til blått, til grått og hvitt og rosa.

I dag for eksempel. I dag er himmelen blå, men allikevel daler snøfnuggene lett over landskapet og gjør det hvite enda hvitere. Lyset er hvitt, litt gyllent nesten. På den ene siden av huset, her jeg sitter ved karnappvinduet og skriver, ser jeg blå himmel med hvite skydotter og lette snøfnugg som virvler gjennom lufta. I stad var snøfnuggene mye større, men fortsatt lette. Rett utenfor her er det først litt plen, så et åpent hogstfelt og bortenfor der skog. På den andre siden av huset, ut kjøkkenvinduet har jeg fulgt med på sola som har kavet seg gjennom skyene og snøværet. Den vil liksom være med i dag, til tross for nedbøren. Og litt borti der ligger tåka og pakker inn dalen. Men det forandrer seg hele tida. Jeg kan sitte og se på lyset og snøen lenge, og jeg kjeder meg ikke.

Her om dagen gikk jeg på skitur. Innover i skauen og alt var hvitt, svart og grått. Jeg tok meg i å føle at jeg bevegde meg i en svarthvitt-film. Det var ingen farger, ingen forstyrrelser, bare store svarte trær med hvit snø. Hjernen og øynene fikk liksom hvile, den trengte ikke ta inn farger og inntrykk. Tankene fikk mer plass. Lyset var dunkelt, himmelen var helt grå og sola kunne såvidt skimtes. Det var ikke kjedelig, det var vakkert.

Og når kvelden kommer og det blir mørkt er det fortsatt et slags lys. Inni mørket, om det går an å si det? Her er det ingen gatelys som lurer meg, her ser jeg faktisk det ordentlige mørket. Det som jeg er ganske redd, men som jeg prøver å bli venn med.

Det er fint å oppdage og gjenoppdage. Spesielt lyset.

Lagre

Lagre

foto meg og mitt natur

Puste med magen

8. januar 2017

Det er noe jeg øver på hele tiden.
Puste med magen. Ikke dra med skuldrene oppover, men virkelig kjenne at lungene utvider seg og magen blir full av luft.
Det er lettere med denne utsikten. Det føles friere. Lufta er renere. Skarpere. Det er mer oksygen å puste inn.

Da jeg våknet i går var vi pakket inn av tåke. Gråhvit bomull omringet huset og omgivelsene våre. Så rart at tåka kom helt opp hit, tenkte jeg.
Så datt plutselig tåkehavet ned i dalen og gnistrende gul sol tok over himmelen.

Så trolsk og vakkert å se på. Gullfarget himmel og slørete hvit dyne under.

Pust inn, pust ut. Pust inn, pust ut.

tåkehav grualia hadeland

Utsikt fra Søndre Oppdalen mot Grualia.

tåkehav grualia hadeland

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet

Lagre

Lagre

natur reise Ukategorisert

Ville vakre Tromsø

18. november 2015

Forrige helg var jeg i Tromsø og for en by! Og så mye fint jeg fikk se og oppleve – ikke bare av byen, men også områdene rundt. Jubilanten feiret 30-årsdagen sin i ei gamme med finnbiff til middag og nordlys over taket. I termodress rundt et bål kan man trygt si det var en type bursdag jeg aldri har vært i. Siden snøen ennå ikke hadde lagt seg i Tromsø fikk vi ikke kjørt hundeslede, men vi hilste på alle bikkjene som heller tok seg en velfortjent hvil.

Inne i den koselige byen fikk jeg sett både Ishavskatedralen (dog på avstand), vært innom en bruktbutikk, spist enda mer reinsdyr, og ruslet rundt for å ta inn stedet. Og helga ble avsluttet med en lang tur rundt i Tromsø, ut mot havet. Vi fikk se niser som lekte i vannflata, sjøgrønt hav, fjell som stakk loddrett opp av sjøen, fjell i snøvær, reinsdyr langs veien, sett Senja og Malangen, og spist vafler og is hos besteforeldrene til jubilanten. For ei fin helg!

tromso_havet_senja_fugler_skipSkarv som sitter og ser ut mot Senja.

tromso_havet_utsikt_folk

tromso_havet_utsikt

tromso_havet_fjell_hajaFjellet Håja er et kjent motiv, her er vi på vei ut mot Sommarøy.

tromso_havet_senja_fugler_skarv