Se alle innlegg med dette emneordet

starte bedrift

jobb starte bedrift

Dette er noe av det viktigste du må gjøre når du vil starte opp for deg selv

19. februar 2016

Det å starte opp et firma for seg selv er både skummelt, moro, stressende og befriende. Det er vanskelig å vite hvordan det kommer til å gå, og ofte er det verste å bare våge. Det er kanskje det aller viktigste også, nettopp det å ha is nok i magen til å satse på det man har lyst til.

Les mer om det å tørre å hoppe ut i det og bli selvstendig næringsdrivende her.

Selv om du kanskje ikke har tatt steget fullt ut ennå, er det mange ting du kan gjøre før du kommer dit. En av de aller viktigste tingene, mener jeg, er å knytte kontakter og bli kjent med folk. Rett og slett networke, eller lage nettverk på godt norsk. Jeg tror det gjelder uansett hvilken bransje du ønsker å drive innenfor, men spesielt i bransjen jeg jobber i (interiør/journalistikk) føler jeg det har vært avgjørende.

Det å nettverke betyr at du må dra deg ut av komfortsona og overse sjenansen for en stund. Drit i janteloven, fortell verden hvem du er! Send e-post til noen du beundrer eller tror du kan lære noe fra innenfor bransjen og spør om dere kan ta en kaffe. Oppsøk arrangementer der du vet det finnes folk som jobber i den bransjen du snuser på. Kjenner du ingen andre som skal dit – det er ikke det viktigste nå. Nå skal du bli kjent med noen nye!

Det høres så enkelt ut når jeg sier det her, men det skal litt mot til også. Selv var jeg ganske ny i interiørbloggverdenen (ny i bloggsfæren var jeg jo ikke, siden jeg har holdt på siden 2003) da jeg fikk lyst til å reise på interiørmessen i Bergen for noen år siden. Jeg kjente ingen som skulle dit, jeg bare visste at mange av de bloggerne jeg fulgte hadde planer om å reise, og at det kom til å befinne seg masse viktige folk i bransjen der. Det føltes skikkelig skummelt å skulle troppe opp helt alene, hilse på de flinke folka jeg så veldig opp til og ikke helt vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Det hadde jeg absolutt ingen grunn til å føle, for den dag i dag sitter jeg igjen med den turen som et av de beste minnene jeg har. Jeg ble kjent med så mange fine folk og har kontakt med mange av dem fortsatt.

Ved å være nysgjerrig, imøtekommende og blid tror jeg man kommer langt når man skal treffe nye folk. En dose ydmykhet er det heller ikke dumt å ha, men det er greit å se an de menneskene man møter før man forteller om hele businessplanen sin. Men det er viktig å dele også, og vise at man er interessert tilbake. Jeg tror egentlig ikke på fastlagte strategiske planer om å snakke med den eller den, men mer å dra ut med et åpent sinn og se om det er noen spennende mennesker man kan bli kjent med. Det handler kanskje ikke i første omgang om å lage avtaler og finne samarbeidspartnere, men bli kjent med folk og knytte til seg noen kontakter. Noen du kan sparre med, noen som vil dele litt fra sin verden og som ikke ser på alle andre som konkurrenter.

Les også: Hva er drømmen din og tør du å si det?

Jeg synes balansegangen mellom det å nettverke med og uten intensjoner er litt vanskelig. I de fleste tilfeller er jeg egentlig bare ute etter noen jeg kan snakke om brennende interesser med, men så ender det kanskje opp med at nettopp den personen skaffer meg et kult oppdrag fordi han eller hun kjenner noen som kjenner noen. Jeg håper jo ikke folk tror at jeg utelukkende snakker med dem fordi jeg vil ha noe fra dem, men kanskje jeg nettopp gjør det litt ubevisst uten egentlig å tenke over det? At jeg liksom vet at det er smart å kjenne den eller den personen, så da gjør jeg en ekstra innsats for å bli kjent med dem? På en annen måte føler jeg at det har falt seg naturlig å bli kjent med dem jeg har møtt på veien. Noen har jo blitt gode venner og det ser jeg på som en utrolig stor bonus! Det har mye med kjemi å gjøre og at man har så mye felles at det føles helt naturlig å henge mye sammen. Og jeg tenker jo at sånn er det nok helt sikkert andre veien også; det er noen som tenker at det er lurt å bli kjent med meg fordi jeg jobber der eller der, eller har noe å lære dem. Og det er helt greit, så lenge man er grei og hyggelig og gir noe tilbake også!

Jeg reiser på messer og events, prøver å være med på det jeg har tid til og orker. Jeg ser på det som en investering i firmaet mitt og karrieren min og er villig til å bruke tid på det. Jeg kan bli supersliten av å forholde meg til mange mennesker på en gang, men jeg tar en dag eller to på hjemmekontoret med lukkede persienner i etterkant fordi det er så verdt det. Jeg er ikke lenger redd for å fortelle folk hva jeg kan eller at jeg kan hjelpe dem med noe. Jeg har oppdaget at de fleste er takknemlige for man tar kontakt og at man kommer lenger om man viser at begge kan vinne noe på et eventuelt samarbeid.

Les også: Noen ganger skjønner jeg ikke selv at jeg tør

For dette er viktig, og dette har jeg lært: Det betyr noe å kjenne folk og å kjenne de «riktige» folka. Det skaffer deg jobber fordi det er tryggere å satse på noen man allerede vet hvem er, eller noen som får gode skussmål fra noen de kjenner. Mange oppdrag går via jungeltelegrafen. Hvor mange er det vel ikke som får jobb fordi noen kjenner noen? Det er jo litt slitsomt å skulle finne ut hvem noen nye man aldri har hørt om før er, ikke sant? Sånn er faktisk bransjen og det gjelder å holde tunga rett i munnen når man navigerer seg der. Men ikke vær falsk og snu ikke kappen etter vinden. Vær trofast mot deg selv og egne verdier, smil til dem som fortjener det og jobb målrettet og hardt. Da kommer du langt.

Og det aller beste: Du får nye og gode venner og mange hyggelige bekjentskaper på veien – om du har lyst, da.

***Ann Merete

PS: Dette er en del av «serien» min om det å starte opp en bedrift for seg selv. Jeg er ikke utdannet i bedriftsrådgivning, men har lyst til å dele av noen erfaringer jeg har gjort meg etter 1,5 år som selvstendig næringsdrivende.

Du kan lese mer her:
1. Tør jeg – tør du
2. Dette er noe av det viktigste du må gjøre når du vil starte opp for deg selv

jobb starte bedrift Ukategorisert

Tør jeg – tør du [Om å starte opp en bedrift]

12. januar 2016

Jeg får stadig vekk spørsmål om hvordan det er å starte opp for seg selv. Mange sier de synes jeg har vært tøff og enda flere sier at de selv ikke ville turt å gjøre det – selv om de har lyst. Siden jeg selv ikke visste sånn kjempemasse om å starte bedrift da jeg hoppet ut i det høsten 2014, har jeg lyst til å dele litt av det jeg har lært. Og gjerne formulert litt mindre formelt enn det man finner på nettsidene til Altinn, Skatteetaten og NAV. Jeg er på langt nær utlært og det er masse jeg lurer på ennå selv, så forhåpentligvis kan dette bli lærerikt både for dere som leser her og for meg som skriver. Med jevne mellomrom vil det dukke opp blogginnlegg med forskjellige temaer og ting jeg har erfart som kanskje kan hjelpe noen andre der ute til å hoppe ut i det og følge drømmen sin.

Mot
Jeg har lyst til å starte det hele med det å tørre. For ja, det er selvfølgelig skummelt å bestemme seg for å satse på sitt eget. Det er ofte noe man har gått og drømt om lenge, fantasert om og lurt på om man kunne klart å få til. For noen blir det bare med drømmen. Og det er kanskje helt greit om man synes den jobben man allerede har er bra og man ikke har behov for å realisere drømmen om sitt eget selskap. For andre blir det en innvendig kamp mellom tryggheten og det uvisse. Mellom det å tørre og det å stå på stedet hvil eller å gå i en annen retning. Å hoppe av en fast og trygg jobb og inn i et ukjent farvann uten fast inntekt og visshet om at man har oppdrag eller kommer til å selge noe er ganske skummelt. Men du, det er faktisk ikke så skummelt som du tror. Du trenger ikke å si opp jobben din med en gang. Du kan starte i det små.

Les også: Noen ganger skjønner jeg ikke selv at jeg tør

Økonomi
For de fleste handler det om økonomi. Man er avhengig av en inntekt for å overleve, sånn er det bare. Da er det vanskelig å kutte ut en fast månedslønn uten å vite at man kommer til å tjene penger på det man vil satse på. I de fleste tilfeller er man derfor avhengig av å enten ha spart seg opp såpass mye at man har litt startkapital, fortsette i jobben man allerede har mens man starter opp firmaet, finne en investor, vinne i tipping eller få en sluttpakke der man jobber. Det mest realistiske er nok å starte bedriften sin parallelt med jobben man allerede har. Det går an å forberede seg, begynne å skape nettverk, undersøke bransjen man ønsker seg inn i og muligheten for oppdrag. Etter hvert kan man kanskje gå ned i stillingsprosent om man kan, eller bytte ut full stilling med en deltidsjobb. Selv opprettet jeg faktisk firmaet mitt allerede i 2012 og siden mye av min kjennskap i bransjen kommer gjennom bloggen og Instagram (og ting jeg har vært med på) jobbet jeg på en måte med dette ved siden av den vanlige jobben i flere år (selv om jeg ikke tjente penger på det før jeg hoppet i det for fullt).

Les også: Jeg har fått drømmejobben

Tid
Det er ikke til å komme unna: Å starte opp for seg selv krever mye tid. Tid, dedikasjon og fokus. Har du en drøm og vil satse på den, er det den du skal bruke tid på. Kutt ut dårlige TV-serier i sofaen på kveldstid. Velg bort surfing og endeløs scrolling på Facebook og Instagram. Får du egentlig noe særlig ut av det? Bruk heller en time eller to før du legger deg de dagene du har tid, på å gjøre noe som er relatert til firmaet du har lyst til å starte opp. Research, nettverksbygging (kan foregå på sosiale medier, ja, men dette innebærer ikke å se på videoen en gammel venn la ut), planlegging, eller faktisk begynne å gjøre noen oppdrag.

Vilje
Vil du det nok? Får du sommerfugler i magen når du tenker på det? Er du villig til å ofre tid med venner, TVen, Facebook og mye annet du liker å slenge rundt med? Klarer du å sette deg ned med PC eller notatbok og jobbe når du egentlig er litt sliten og har mest lyst til å strekke ut på sofaen og se på dårlig reality? Prøv! Øv deg, gjør det en gang i uka i begynnelsen. Se om det er noe du kan leve med. Eller hopp ut i det og jobba på! Gir du jernet og vil nok, kommer du til å se resultater.

Les også: Hva er drømmen din og tør du å si det?

Så tør jeg, tør du. Jeg er i utgangspunktet faktisk en ganske trygghetssøkende person. Men selv om jeg ikke vet med sikkerhet at jeg har jobb og oppdrag til våren, har jeg lært meg å ha is i magen. Jeg har satt av penger hver måned og har litt å gå på. Og jeg er ikke redd for å bruke nettverket mitt om jeg ser at det blir stille. Jeg jobber mer enn 37,5 timer i uka. Og nei, jeg har ikke barn og er sånn sett fri til å jobbe døgnet rundt, men jeg kjenner mange som har barn og som driver for seg selv med suksess. (De sier faktisk at de blir mer effektive de timene de faktisk jobber). Jeg tenker at om det blir fullstendig stille og ingen vil bruke meg lenger, da får jeg prøve å tenke alternativt. Kanskje prøve å finne meg en fast jobb eller melde meg inn i en anbudstjeneste. Reklamere for meg selv mer aktivt og ikke være redd for å vise hva jeg kan.

Og du, vet du hva det første du skal gjøre er? Opprett en bedrift! Det er helt gratis og gjøres via dette skjemaet i Altinn. Da får du et organisasjonsnummer og kan gjøre jobber og sende fakturaer. Skal du starte i det små er det nok best med et enkeltpersonforetak (det har jeg). Husk at du må ha et firmanavn klart. Alt dette kommer jeg til å skrive mer om seinere. Nå skal du bare puste med magen og finne motet til å gjøre det du har drømt om så lenge! Lukk øynene og tenk hvor glad du er når du en dag lever av det du elsker å drive med. For det er faktisk verdt å være sliten, litt engstelig og usikker innimellom, når man smiler av at mandagen er på vei og man skal på jobb igjen. Sin egen jobb.

Les også: Jeg har funnet ut at jeg skal bli…

***Ann Merete