Se alle innlegg med dette emneordet

tanker

blogg meg og mitt

Hvorfor blogger jeg egentlig?

17. april 2018

To av de bloggene jeg liker aller mest å følge med på er Marthebo.no og A beautiful living. Begge drives av flotte, kreative damer som jeg har fulgt lenge og som jeg er så heldig å ha blitt kjent med og møtt flere ganger. Jeg har også vært hjemme hos begge to og laget boligreportasje i de nydelige husene deres. Felles for dem begge er at de kjører sin egen stil og gjør sin egen greie, de er ikke så veldig opptatte av at det de gjør skal få så og så mange likes, og de har en helt egen evne til å formidle – både gjennom ord og bilder.

En gang tror jeg bloggen min var sånn også, men et sted på veien har jeg mistet det. Jeg tror det startet med det presset jeg ubevisst la på meg selv da jeg gikk inn i rollen som “influencer” og ble med i et bloggnettverk for noen år siden. Der var det naturlig nok også forventninger om å levere, og plutselig ble ikke bloggen den lille gode bobla jeg hadde hatt på siden lenger. Det ble en jobb, og jeg fikk veldig høye krav til meg selv om hva som kunne postes her av tekst og bilder. Jeg følte jeg måtte lage en reindyrka interiørblogg med magasinkvalitet på bilder og snert i hver tekstlinje. Ikke minst med tanke på at samarbeidspartnere og bedrifter da ville se hvor bra jeg kunne gjøre det, og ville gi meg morsomme oppdrag og betale meg for det. Og skulle de det, måtte jeg ha mange nok lesere og følgere. Og misforstå meg ikke, det var utrolig gøy å få disse oppdragene, jeg klarte å være kreativ på bestilling og jeg fikk gode tilbakemeldinger.

ranunkler på spisebord interiør kreativitetblogg

BLOMSTER: Gleden over vakre blomster vil jeg alltid ha, og intensjonen om å kjøpe dem skal ikke være fordi jeg tenker at det hadde gjort seg i et bilde på bloggen eller Instagram.

Men… Det går jo ikke å levere det i hvert eneste blogginnlegg, og det er vel egentlig ikke det blogging handler om heller. Ja, noen får det til fordi de har det som jobb og det er en viktig del av arbeidshverdagen deres. De tjener penger på nesten hvert eneste blogginnlegg og er så dyktige på det de gjør at de kan måle seg med magasinene i bladhylla. Og jeg digger å følge med på dem, men jeg digger jo også å følge med på de bloggene der det er litt nedpå. Der ordene gir meg en god følelse, og bildene viser mer enn bare styling og konstruert hverdag.

Jeg gikk som kjent ut av bloggnettverket etter hvert, men har egentlig følt på en sviktende bloggmotivasjon etterpå. Jeg tror ikke det er nettverket sin feil, det er nok mest meg selv. Da jeg startet bloggen helt tilbake i 2003 var det en morsom liten dagbok på nett. I dag, i 2018, har jeg blogget i over 15 år, noen ganger med lange pauser, andre ganger med en iver jeg ikke aner hvor kommer fra. Med nomiansjonen og finaleplassen i Vixen som kronen på verket – et stort virtuelt diplom som jeg er veldig stolt av. Samtidig har jeg bygget opp firmaet mitt og oppdragsmengden har heldigvis økt hele veien. Jeg bruker mye kreativitet i jobben min og tekstene jeg skriver, og til tider er det en del reising og mye som skal leveres på deadline. Å ta fram speireflekskameraet, styre med rydding, styling og foto her hjemme, og så bilderedigering og skriving av en tekst som folk føler de får noe ut av til bloggen, har derfor føltes som et ork i det siste. Samtidig gnager samvittigheten meg fordi jeg lar bloggen ligge her brakk.

maling i gangen kreativitetblogg

OPPUSSING: Hele livet dreier seg (heldigvis) ikke om oppussing, men i det siste har jeg shinet opp gangen. Det skal selvfølgelig blogges når det blir ferdig 🙂

Så hvorfor blogger jeg egentlig (ikke)?

Ikke tjener jeg noen penger på bloggen, og ikke har jeg noe behov for det heller. Det er dog en fin markedsføringskanal for meg som frilansjournalist, og jeg tror egentlig ikke jeg hadde jobbet med det jeg gjør i dag hvis det ikke hadde vært for bloggen. Jeg elsker jo egentlig å dele tanker, inspirasjon og kreativitet, og i en verden der jeg føler Instagram har gått helt av hengslene, kjenner jeg at jeg savner den roen og stillheten en blogg gir. Ikke bare et kjapt blikk, en like og så raskt videre som på Instagram. Å samle konsentrasjonen og lese en tekst som er lenger enn 140 tegn har alle godt av, også jeg. Kampen om å få til det perfekte bildet som flest mulig skal like, som samtidig skal passe inn i resten av feeden, og se til at man ikke mister følgere… jeg kjenner jeg begynner å bli ganske lei. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av meg selv som føler dette kravet om at bloggen skal være like perfekt.

Mister jeg meg selv i stresset om antall følgere, likes og lesere? Og hvorfor bryr jeg meg egentlig så mye om det? Hvem er det jeg egentlig blogger for? Er det følgerne mine på Instagram som bestemmer hvordan jeg skal ha det hjemme eller hva jeg skal legge ut av bilder?

forside aftenposten bolig kreativitetblogg

JOBB: Det er fortsatt stas å se jobben jeg gjør på trykk. I helga som var, hadde vi en fin boligreportasje på trykk i Aftenposten.

Eller er det bygda kanskje? Etter at jeg flyttet hjem har jeg plutselig blitt litt paranoid. Synes nesten det er litt kleint å skulle dele noe personlig her. Hvorfor det egentlig? Jeg får jo ikke annet enn hyggelige ord og komplimenter for det jeg gjør. Hvorfor så sjenert, plutselig? Jeg driter vel i bygdedyret som eventuelt har noe å si, og når jeg sitter her og skriver slår det meg at det største bygdedyret kanskje sitter i mitt eget hode. Det føles litt rart at folk rundt omkring kan lese her, men at jeg ikke aner noe som helst om dem. Det er rart at man har så behov for å dele, men samtidig blir flau over å tenke på at noen leser det man skriver…

spisestue stue kreativitetblogg

FARGER: Når stua ikke er annet enn (gul)hvit, kompenserer jeg med å putte inn farger på møbler, interiør, tekstiler og blomster.

Vinteren har vært lang, mørk og snørik. Inspirasjonen har kanskje ikke vært på topp og noen ganger har man behov for en pause. Kreativiteten kan vel ikke tvinges fram heller. Eller jo, det kan og må den når man jobber kreativt. Så da blir det i hvert fall ikke overskudd til denne stakkars forsømte bloggen.

Jeg har hatt tanker om å blogge om de nye spisestuestolene våre en stund nå. Skulle tatt noen bilder, hadde noen fra mobilen, men følte de ikke ble bra nok. Også mangler vi jo gulvteppe under spisebordet… så da kan man vel ikke blogge det før det blir perfekt? Haha, huff.. hadde jeg hørt noen andre si dette, hadde jeg jo rådet dem til å bare drite i det og legge ut det de har. Vis det sånn det er nå, ikke tenk for mye. Det er jo det jeg har lyst til! Men så tenker jeg: Hvordan får jeg det tilfeldige til å se fint ut? Skal jeg ta noen tilfeldige bilder rundt her, er det jo rot og støv og kaos over alt. Det er jo ikke det jeg har lyst til å vise fram!

skogstur lys kreativitetblogg

SKOGEN: Det er deilig å ha skogen så nærme, og hver gang jeg går meg en tur tenker jeg at dette burde jeg gjøre oftere.

Nå bare skriver jeg det som faller meg inn, og sånn får det bli i dette innlegget. Jeg skriver hverken en boligreportasje, en skolestil eller en tekst som skal imponere. Jeg skriver det jeg tenker på og håper noen fortsatt henger med.

Bildene er tatt med mobilen og duger helt fint. Interiørbildene er tatt til Instagram, så i forkant har jeg jo selvfølgelig ryddet litt, tenkt på både lys, motiv og styling. Det kommer jeg nok alltid til å gjøre, fordi jeg liker å holde på med det. Men jeg må nok prøve å endre tankesettet litt. Jeg skal ikke fikse, ordne og fornye ting på grunn av blogg eller Instagram, jeg skal gjøre det fordi jeg, eller vi, har lyst til det. Jeg er jo – uavhengig av blogg og andre sosiale medier – opptatt av hvordan jeg har det rundt meg, det har jeg jo vært fra jeg var liten og det ikke fantes noe sted å dele bilder. Jeg er hjemmekjær og trives best når det er fint rundt meg. Også elsker jeg jo å holde på med kreative prosjekter, selv om jeg til tider synes det er et pes å pusse opp.

ranunkler stuebord interiør kreativitetblogg

UTSNITT: Tror dere resten av stua er plettfri når dere ser dette sofahjørnet? Er jo ikke det, vettu 😉 Jeg liker jo heller ikke veggfargen i stua, men skal jeg unngå å ta bilder der av den grunn? Den blir malt når man har tid og ork.

Det går opp og ned med kreativiteten, inspirasjonen og motivasjonen. Nå går vi mot lysere tider, snøen smelter og alt kjennes lettere. Hva bloggen skal være framover er det jo bare jeg som bestemmer. Det eneste jeg skal bry meg om er hva jeg selv har lyst til å dele, så får de som vil følge med og lese gjør det. Ingen krav, ingen press, ingen mål om antall lesere eller ny nominasjon. Bare her og nå.

sofus pus kreativitetblogg

SOFUS: Denne fine lille karen gleder seg stort til all snøen forsvinner. Det gjør forsåvidt jeg også, og jeg gleder meg til å fikse i stand hagen og uteplassen!

Takk for at du leste 🙂

***Ann Merete

Følg meg gjerne på
Instagram: @annmeretes
Snapchat: annmeretes
Facebook: Kreativ-i-tet
Bloglovin’: Kreativ-i-tet

Fra skrivehjertet jobb Ukategorisert

Hva er drømmen din – og tør du å si det?

1. november 2015

I en samtale med ei venninne som handlet om jobb og hva hun har lyst til å gjøre, spurte jeg henne plutselig et spørsmål som satte henne ut litt. For hun hadde en idé om hva hun har lyst til å jobbe med, men jeg merket at hun var for vag og ikke helt visste selv hva det er som er målet. Man kan vite at man har lyst til å jobbe med “noe innenfor helse” eller “noe innenfor kommunikasjon”, men hva BETYR egentlig det? Kan du definere hva som er drømmen din? Hvis du skal beskrive drømmejobben din for eksempel, hvor er den, hva gjør du og innenfor hvilken bransje? Hvordan ser arbeidshverdagen din ut og hvilke oppgaver har du i drømmejobben? Jobber du for noen eller driver du for deg selv?

Det er ikke så lett, eller hva? Og det trenger ikke bare å gjelde jobb, det kan være boligsituasjon, familieliv, vennerelasjoner, helse og fritidsaktiviteter. Går du rundt og føler at ting ikke er helt som du vil, men det er vanskelig å sette fingeren på hva? Skulle du ønske du kunne endre noe, men ikke aner hva fordi du ikke helt veit hva målet er?

Jeg har det egentlig litt sånn selv i mange situasjoner, så dette skriver jeg like mye til meg selv som til deg som leser. Jeg husker at jeg gikk og var misfornøyd med jobben, og da folk spurte meg “men hva er det du egentlig vil gjøre, da?” klarte jeg liksom ikke å si hva jeg ville. Eller jeg turte kanskje ikke? I frykt for å uttale et mål som jeg ikke visste om jeg ville nå og som jeg ikke helt ante hvordan jeg skulle nå. For jeg har ikke vært flink selv til å virkelig si hva det er jeg vil, eller hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg har virret fra det ene emnet til det andre i utdanning og har gjort utrolig mange ting som gjør at jeg ender opp som en generalist. I mange tilfeller er det ikke så dumt å være generalist, men det betyr at man egentlig bør være ganske god på alt man gjør som generalist – ikke halvveis. Føler jeg selv, da.

Noen er flinke til å vite hva de vil og går for det allerede når de velger utdannelse i ung alder. Andre, slik som meg, har aldri vært helt sikker og har prøvd litt forskjellig. Og det er jo ikke sånn at jeg angrer på de tingene jeg har gjort eller lært, tvert i mot. Jeg føler jeg sitter med ei pakke av ting jeg kan nå som fører til at jeg kan gjøre så mange morsomme ting som jeg gjør. Og jeg lærer stadig mer ved å hoppe ut i ting jeg ikke helt føler (eller tror) jeg kan, fordi da utvikler jeg meg til å bli den jeg vil være. (Les mer om å flytte på komfortsonen sin her).

Jeg tror det kan være lurt å skrive ned det man tenker på. Rote langt inn i hjernebarken og hjertetrota og hente ut de tankene og følelsene man går med i forhold til en ting. Det er faktisk noen ganger like skummelt å innrømme for seg selv hva det er man vil som å si det høyt til noen andre. For om andre skal tro på deg må du ihvertfall finne ut for deg selv hva det er du vil. Man kan jo gå rundt og føle at man har lyst til å være i bedre form eller komme inn i de buksene som ligger innerst i skapet igjen, men gidder man egentlig å sette seg ned og lage en plan for hvordan man skal komme seg dit? Eller hvis du synes det er utrolig rotete og upraktisk rundt deg, nytter det jo ikke bare å gå og se på det? Kanskje det faktisk må en plan til og delmål som tar deg mot det virkelig store målet.

Jeg føler jeg begynner å lande når det gjelder jobb, men har mange andre områder i livet som bare surrer og går litt. Som jeg ikke er helt fornøyd med og som jeg stadig tenker at “det burde jeg gjøre noe med”. Så da er det i grunnen tid for å sette seg ned og virkelig konkretisere for seg selv hva det er jeg vil og ønsker. Og hvordan jeg skal komme meg dit. Tørre å uttale at DETTE VIL JEG og se at jeg faktisk må ofre noe eller ta noen grep for å komme dit. Alternativet er å være sånn halvfornøyd og hele tida kjenne litt på at man har lyst på noe mer. Eller noe annet.

Hva er det du drømmer om?

monday moodboard moodboard Ukategorisert

Gjør denne uka bra

14. september 2015

Hei på deg på mandag! 🙂
Hvis forrige uke var litt blæh, glem det og kom deg videre! Det som skjedde, ja det skjedde, men nå er arkene for uke 38 blanke og fine og du har alle muligheter til å gjøre den bra. Det er ihvertfall mitt mantra denne mandagen midt i september.

For forrige uke var litt slitsom for min del. Jobbmessig var det masse å gjøre og selv om det er utrolig gøy det jeg driver med, blir jeg også sliten. Det må det vel være lov å si? Midt oppi alt var det jo en begravelse. I tillegg stresser jeg litt i hodet, tror jeg. Det er noen ting jeg ikke har fått gjort som jeg burde ha gjort, jeg vet noen sitter og venter på jobber jeg skal gjøre for dem. De maser ikke, men jeg maser på meg selv. Og samvittigheten vrir seg i en ukomfortabel stilling. Ikke bra.

Derfor har jeg tatt noen grep og denne uka her har jeg gjort helt planløs utenom å komme meg på trening. Ingen events, ingen kaffeavtaler, ingen sosiale sammenkomster, ingen møter. Det eneste jeg skal er på loppemarked sammen med en journalist som hadde lyst til å få noen tips til brukthandling, og det hadde jeg jo lyst til å stille opp på. Ellers skal jeg sitte her og jobbe, få unna oppgaver som har blitt utsatt altfor lenge. Fikse opp i regnskapet som mangler noen bilag og poster. Rydde litt rundt meg på kontoret så jeg får litt mer orden på utsiden av hodet også. Da får jeg litt mer fred og jeg trenger nok litt alenetid også. Det er slik jeg henter energi.

Hva skal du denne uka? Har du noen fine planer? Husk at en avtale med sofaen er også en plan 🙂

Jeg ønsker deg ei fin og god uke, akkurat som DU vil ha den!

PS: Her kan du lese om leiligheten og meg på nye Kamille.no

Dagens moodboard er preget av kos, energi, fokus, enkelhet og motivasjon.

monday_moodboard07Kilder: 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9